Viser innlegg med etiketten straumeyjar. Vis alle innlegg
Viser innlegg med etiketten straumeyjar. Vis alle innlegg

søndag 23. august 2015

Lofotr vikingfestival


Bildene av meg er tatt av annethearcher. Følg lenken til flere bilder av mer fotogene folk.


Birkakåpa ble ikke så verst. Veldig god og varm og vanntett!

Jeg slumpa til å møte på samme fotograf som tok bilder av meg på RMR for et par år siden. (Han ga meg nesten hjerteinfarkt med å omtrent vite hvor jeg bodde.) Han har en fantastisk bildeserie fra markedet lagt ut på egen hjemmeside.


Det ble ikke så mange bilder fra min side. Jeg var så smart at jeg satte kameraet til lading dagen før jeg dro - og der ble det liggende. Men jeg tok et par med mobilen (som overlevde i nesten fire dager før batteriet tok kvelden!).

På tur i grålysninga.



Jeg våkna ugudelig tidlig en dag og gikk en tur for å vente på at folk skulle livne til. Det var magisk å vandre rundt høvdinghuset helt alene og se seg rundt uten goretex-kledde turister.



Tips for kjøttetere: ostepølse i kjøttsuppe.
Best thing ever.

Fineste skjoldet i verden.

Høvdingens glitter.

En av bodholderne, kledd i slaviske klær.
Hun ser ut som ei prinsesse. 

onsdag 5. juni 2013

Alt blir bedre med vikinger

Nå kan jeg nålebinde. Dette er kun prøver, det skal ikke brukes til noe.
Hver søndag er det workshop hos vikingene. Man tar med seg noe å holde på med (og kanskje litt kake), og så er det sying med en god dæsj nerding. Sosial sying hjelper - man har å klage til når man står fast.

Torshammeren er fra Jelldragon.com
Reproduksjon fra Børneholm.

Fant en masse glassperler hos en hobbybutikk i byen som hadde opphørssalg, så nå har jeg litt vikingglitter. Planlegger å bygge meg opp ei samling smykker over en periode. En av perlene (øverst i midten) er en faktisk reproduksjon jeg hadde liggende. (Fin ting med å bo i Norge - man har vikingting bare liggende.)

Perlene som ble til overs, samt ei vikingsaks, også fra Jelldragon.
Saksa virker, den er fantastisk som sømspretter.
Armbeskyttere i mosegummi.
Vikingene skal være gjester på neste Hobbitpremiere, så vi har begynt med kostymene allerede. Jeg skal være kvinnelig dverg, samme hvor høy og tynn jeg er, med større skjegg enn alle vikinggutta til sammen. Jeg har ikke lyst på kjole, selv om de renessanseinspirerte dvergekjolene var absolutt nydelige, så det blir noe lignende som dvergene i følget har. Jakke i lær, tunika i lin, litt pels og litt rustning og et par våpen.


En dag jeg hadde mange bedre ting å gjøre prøvde jeg ut et par teknikker jeg ikke har brukt før, og jobba med noe mosegummi jeg hadde kjøpt for et heilt annet kostyme (som det ikke ble noe av fordi jeg ombestemte meg). Tutorialen her omtrent redda livet mitt.

Etter å ha forma dem med en varmepistol tok jeg de halvferdige armbeskytterne med til vikingene. Tror jeg skremte et par av dem før jeg forklarte at armbeskytterne skulle males. (Undersida var rosa, forresten.)


Jeg fant passende sko på Fretex. De er alt for store til meg, men de er superkomfortable! Gleder meg til et par sko som ikke spiser føttene mine. Jeg tok inspirasjon fra Thorin Oakenshields design - han har et beskyttende lag over hver skotupp - og la til noe lignende på mine. Eneste jeg ikke er så glad for er tanken på hvor kort levetid mosegummien kommer til å ha - jeg bruker ikke å være forsiktig med hvor jeg setter føttene - men det får vel gå som det går.

onsdag 30. januar 2013

Litt revolusjonær


Her er hva jeg satte sammen for Les Mis. Vi var ikke på premieren fordi filmen ikke gikk i Tromsø den attende, dumme filmfestival, så det ble til at vi dukka opp på barrikaderte oss inne på ei tilfeldig visning.

Klærne er fra Fretex. Gikk bortover med et planlagt fargekart jeg kunne leve med (brunt, grått - jordfarger og rødt til kontrast, fordi rødt er blod fra sinte menn lissom), også hadde jeg en slags plan om bukser, jakke, skjorte og vest. Det gikk temmelig bra. Vesten ble det ikke noe av, jeg fant ikke en som passa, men jeg klarer meg uten. (Det er ingen i dag som reagerer på at skjorta vises - selv om jeg tror den kanskje var ansett som undertøy på denne tida, ihvertfall blant overklassen.)

Fant ikke skjerfet jeg hadde tenkt å bruke i halsen, så jeg røska ei skjorte fra hverandre og fant ut at den passa bedre. (Alle klærne jeg eier blir til slutt enten gitt bort eller kannibalisert i et kostyme...)


Jakken ligner litt på fangedraktene de hadde på Hålogaland Teater. Den er i lin, så alt jeg trengte å gjøre var å klippe opp noen sømmer og ha den i vask - et voila, raknende kanter. Og jeg kunne ikke dy meg for å tegne på fangenummeret.


Jeg lagde en enkel tricolor i revolusjonære farger. De var brukt i den franske revolusjonen før de ble et merke for de som gikk litt over streken og var ravende revolusjonære og radikale, men de ble brukt i filmen (som forresten ikke omhandler den franske revolusjonen, men en som kom omtrent tredve seinere), så jeg syntes det var greit. Tutorial her. Lag deg en tricolor, stjel et brød og bygg en barrikade i hagen.

Filmen hadde sine gode og mindre gode ting. (Javerts frakk var ikke heilt til min standard.) Karakterene virka mer realistiske enn de er på scena. Kameraet hvilte ganske nært på dem.

Jeg skulle ikke gråte. Jeg holdt på å begynne et par ganger, men holdt det inne - heilt til den nye scena med Javert og Gavroche, og bare, da øste alt ut. I sluttscena var det fossefall, det var øyeblikk jeg ikke kunne se kinolerretet, det er bare så trist og fint - jeg tenkte på å lage lommetørkle til kostymet, men det glemte jeg. Folk tror at musikalfans er folk som liker lystige stykker med stepping og dansing og glitter og fjas... Alle musikalene jeg liker er død og tristesse, tårer, blod og mer død. Nå skal jeg gå og gjemme meg, jeg ble trist av å tenke på epilogen i Les Mis.

fredag 7. desember 2012

Vikingtid og hobbitkjole

Oppdateringstid! Først og fremst, sjekk ut den utrolig interessante nye sida hvor jeg har samla de beste prosjektene mine til en portfolio! Mens jeg samla dem innså jeg at det har blitt et par kostymer etter hvert. Rart å tenke på at for noen år siden så jeg på lignende blogger og tenkte at jeg aldri kom til å sy sånn selv.


I løpet av høsten har jeg sakte begynt å få opp øynene for vikingtida. Det skal bli en vikingkjole i løpet av de neste to årene.  Jeg får nok litt linstoff til overs fra hobbitkjolen (som ikke er en hobbitkjole i det heile tatt, jeg bare kaller den det til jeg finner et bedre navn), kanskje akkurat nok til en hengselkjole.

Første til siste forsøk. Liker å tro at det er forbedring.

Hvert år avholder Tromsø Museum Desembernatt, ei samling av workshops og masse foredrag. StraumEyjar, ei gruppe re-enactors, skulle ha et par kurs, og jeg dro for å lære meg nålebinding. (Det er vikingenes strikking, så å si. Det er tykkere enn strikk, og nesten umulig å rakne, siden det består av en masse knuter.) Mine første forsøk ble, ja, interessante, og det er godt mulig at jeg fant på egne sting, men det var kjempemorsomt å holde på, og jeg SKAL FAEN MEG RAMME INN FAENSKAPEN SÅ STOLT ER JEG.

For et eksempel på ordentlig nålebinding, se på disse nydelige vottene, jeg kommer nok til å bli nødt til å øve meg til jeg kan lage meg et eget par. Seinere i dag (siden klokka har blitt halv sju på morgenen nå) skal jeg troppe opp på Husfliden og kjøpe nål til det.

On another note - alle fra StraumEyjar var i vikingkostyme, og jeg skal bli med.


Jeg gikk og la meg halv to, timer før vanlig leggetid fordi at trøtt, men så drømte jeg om nålebinding og at jeg ikke fikk til, og så våkna jeg av at det var katter i senga. (Katter som ikke forstår at jeg liker å sove i fred og helst ikke bli vekt hver andre time.)

Vi har to katter i huset. Dalek, den hvite, tilhører Sylvilel, og Vega, den lille skyggedemonen det er vanskelig å få på kamera, (hun kom i hus fra Dyrebeskyttelsen for to måneder siden) tilhører Mia & Paula. Kattene er egentlig ikke venner, men jeg er på godfot med begge. Jeg jobber med å gjøre dem til ordentlige sykatter (kattehår er tidsriktig) fordi jeg savner å jage Mau av sysakene mine.

De liker visst rommet mitt. Før brukte de å sove her inne på turnus, eller en oppi og en under senga, men den siste uka har begge krølla seg sammen i senga mi, små okkupantene de er.