Banzaicon 2012

En skulle tro at det ikke var noe problem å få med seg to kostymer i bagasjen. I hvert fall trodde ikke jeg det, til jeg dro fram det jeg skulle ha med for å pakke ned. Jeg drepte den stakkars bagen jeg vanligvis reiser med. Jeg fikk alt nedi, og fikk den igjen mens jeg satt på den. Så gikk jeg ned for en kopp kaffe. Da jeg løp opp igjen for å pakke ned et underskjørt jeg hadde glemt å ha i, hadde det rakna en søm. Måtte ha med monsterstor Samsonite-koffert isteden.

Jeg vil ha en skapkoffert, som denne, bare større, og med hjul.

Da jeg skulle nedover fløy jeg med Widerøe.  Herfra bruker de små fly med rundt kun femti seter, og man kjenner det når de gir gass på rullebanen. I tillegg til det liker jeg flybladene deres. Jeg får akkurat tid til å lese dem på vei til Tromsø. Nummeret de har ute nå varma det ikke-eksisterende hjertet mitt. De har en artikkel om damppønk (Dampdrevne Drømmer), og skribenten er enten damppønker eller en dedikert researcher.

Lørdag, rokokko. (c) T. Pedersen.

Det viktorianske ensemblet var overraskende komfortabelt. Jeg snørte korsettet minimalt fordi jeg var redd for at jeg kom til å bli kjempevarm og miserabel. Det eneste kostymet ikke var bra for, var å sitte på tog i over to timer. (Jeg gadd ikke skifte før vi dro.) Med kø og korsett kunne jeg ikke lene meg tilbake.

DamppønketeJack Harkness til venstre! (c) T. Pedersen. (Kommenter hvis du er på bildet, så linker jeg til deg.)

Jeg turte å møte opp til style-konkurransen, jeg tryna ikke på vei opp scena, men jeg glemte absolutt alt jeg hadde planlagt å gjøre. Ingen anelse om hvordan det gikk, for toget vårt gikk akkurat da avslutningsseremonien begynte. (Jeg holder en knapp på ulvekostymet på fire bein, det var wow, samt de to utrolig gjennomførte damppønkerne. )

Kjære skjerm på bordet der, hvem er bleikest på bildet her? (c) T. Pedersen

Det var kanskje ikke en så god ide å spøke om hvor jeg kunne komme til å stikke hattenålene. Da jeg justerte dem like før jeg skulle opp på scena (jeg var sikker på at hatten kom til å falle sekundet jeg gikk opp, det ville bare vært så typisk), kom jeg til å stikke en av dem inn i skalpen. Og det la jeg ikke merke til før etter at sceneskrekken og adrenalinet hadde gitt seg. Men da kjente jeg det godt, nåla satt faen meg langt inn.

Hvis man ser bort fra kostymene var favorittdelen min av connet definitivt foredragene. Tab Kimpton snakka om webcomics, stage skills, crossplay og våpenlaging. (Jeg var vel ikke den eneste som var totalt fascinert av parykken med dingletingene?) Det er så pinlig å tro at man snakker bra engelsk til man åpner kjeften og prater med en som har det som morsmål. Da blir det bare blargh, blargh, ja, ich bin - nei vent, det er feil språk, nå holder jeg kjeft mens jeg dør av skam.

Jeg kjøpte en button det står Fabulous på - tanken er at jeg skal gi den til en Herbert i Berlin, om jeg kommer meg nedover, om jeg tør å gå backstage - og en damppønkete tegneserie jeg likte kjempegodt.

Silje Danielsen holdt foredrag om parykker. Jeg har ikke brukt parykk, men hun snakka om lace fronts og om å sy på lace. Det har jeg ikke tenkt på før, jeg føler meg så utrolig dum.

Samla har jeg kjempelyst til å prøve ut noen av teknikkene de prata om. Jeg vil lage sverd og cosplaye en mann, kanskje Kaptein Sabeltann. Jeg kunne sydd barten hans, ohoi, som jeg kommer til å hate meg selv for det. Og det kommer til å bli kjempegodt å røske parykklim av overleppa. Men så er cosplayere stort sett en gjeng masochister.

Sjal & Snøreliv

Snøreliv, second ed. har vært ferdig i ei uke. Tok litt mindre tid enn sist gang, men aaah, så lei jeg var av tingen da jeg var ferdig. (Første snørehull på ryggen er perfekt - og så blir de mer og mer rotete nedover etter som jeg var lei av å sy dem...)

Det er nesten ferdig. Tenker på å bytte ut bomullstråden i skuldersnøringa med røde silkebånd.

Midt i syinga fikk jeg en ide til hvordan jeg kunne ha løst skulderstropp-som-vises-problemet på en mye enklere måte, heilt uten å sy et mindre snøreliv. Le decolletage var mest til kvelds- og formelt bruk, og å vise for mye hud om dagen var nok like uglesett som det er i dag. Og siden dagligdagse klær var like utringa som kveldskjoler dekket man seg til med en type sjal - fichu.

Mens jeg sydde på sjalet fikk jeg en stoffbit til overs, og den var i perfekt størrelse til å bli lommetørkle. Ikke mange som er OCD nok til å lage matchende lommetørkle til et skjørt. Nå har jeg igjen å flytte hempene i jakken så de ikke vises, bestille hatt og dekorere den, og så er jeg kanskje ferdig...?

U-I-U!



Det er godt. Faktisk.

Dette blir en fin høst. I september kommer det to nye produksjoner av yndlingsgrusikalen min. Vampyyrien Tanssi i Finland og Bal Vampirov i Russland. Litt seinere kommer Kaptein Sabeltann med en ny TV-serie. Men for øyeblikket er det mange Whovians som gleder seg til i morra. (Det ser ikke lyst ut for Hitler.)

I forrige uke fikk jeg nesten bestemor til å spise fiskepinner i vaniljesaus. Nesten. Lillebroren min var mer interessert. (Dagen etterpå, da jeg kom hjem fra jobb og bare skulle hive i meg litt mat før jeg skulle ut igjen, fant jeg ut at kaffe og fiskepinner ikke smaker godt sammen. Så vet vi det.)

Jeg så tre Doktorer (#11) på Desucon. En av dem delte ut fishcustard.

Doktor: FISHFINGERS AND CUSTARD! IT'S THE BEST FOOD IN THE WORLD!!!
Fyr som smakte: Du kunne stekt dem først.
Doktor: ...That would be cheating.

I andre relaterte nyheter har jeg begynt på enda et doktorinspirert skjerf. Jeg halverte maskene for at det skulle bli smalere og mindre jobb. Det skal bli julegave om noen måneder.

Dette er herved pompaduren til syttenhundretallsensemblet mitt. Ble ganske fornøyd med den til tross for at jeg ble spurt om det var ei dukkelue jeg sydde på da vi hadde folk på besøk. Veska er foret med svart bomull. Perlene er vintage - en eller annen steinsort jeg ikke veit navnet på.

Maten smaker bedre på teppet.

Mau stakk innomhus mens jeg skulle ta bilder av pompadur og skjerf. Hun fikk fiiisk og ble inne lenge nok til at jeg kunne ta ett bilde. (Egentlig tre, men de to andre ble ikke bra.) Nom, nom.

Umf, hemper. Men elskelige ermerysjer!

Det er tidsriktig å være hodeløs, tenk.

En liten oppdatering på syttenhundretallsensemblet. Nå med ermer!

Ellers hadde jeg egentlig bare lyst til å prøve det på fordi det er moro å kle seg ut. Jeg begynner å forstå hvorfor de hadde kammertjenere - det tar en god halvtime og en del justeringer for å få alt på seg. (Underkjole, snøreliv, bumroll, underskjørt, overskjørt, stomacher og til slutt jakke. Man er utslitt.)

Snøringa på bildene er ikke endelig. Jeg ville bare se hvordan det kom til å se ut.

Bestemte meg for at jeg trenger et nytt, mindre snøreliv. På bildet til venstre stikker stroppen ut, og sånt vil jeg ikke ha noe av. Når jeg er i kostyme har iallfall jeg nok med å holde styr på skjørtene mine.

Så langt så godt.

Jeg kjøpte krinolinestål til paniers og har fremdeles en ti meter til overs som skal brukes til snørelivet. Dessverre tror jeg dette prosjektet kommer til å ta ei stund - ikke fordi det er tidkrevende (denne gangen skal jeg ta en del snarveier), men fordi jeg nettopp har oppdaga et fjell av piratvideoer av Tanz der Vampire, og det resulterer i nerding. For eksempel starta jeg å skrive dette blogginnlegget 14:07. Nå er klokka 19:44. Over og ut.

Et lite stort prosjekt

Det var ikke meninga at det skulle gå så langt, men nå har jeg nesten et ferdig antrekk fra syttenhundretallet, bare fordi jeg var på den lokale bruktsjappa og så stoff som jeg ikke kunne gå derfra uten. Stoffavhengig, jeg?

Egentlig skulle jeg lage meg en ordentlig regentskjole (tenk Jane Austen) fordi jeg hadde sikla på kjolene i Emma, men da jeg pakka ut mønsteret (Simplicity 4055) kortslutta hjernen min og nekta å forstå noe som helst, så jeg bestemte meg for å gå litt lengre tilbake i tid og lage et syttenhundretallsskjørt av denne tutorialen.

Da det var ferdig fant jeg ut at stoffet var for gjennomsiktig, så jeg lagde et underskjørt, med rysjer nederst forresten, av stoffet som var igjen. Det var litt trist å prøve skjørtene på og ikke ha noen fin topp, så jeg bestemte meg for å lage en kort jakke og stomacher.

Konsept. (Stokken er bare til pynt.)

WIP. (Jeg veit jeg har ei rosa sløyfe i håret. Ignorer den, takk.)

Jeg klipte ut toppen til Simplicity 3637 og til litt ekstra lengde bak. Jakken er nok ikke tidsriktig, men noe inspirert av pierrot, tror jeg det heter. Jakken er i tre lag stoff, det man ser, tjukt møbeltekstil mellom som stivelse og linning i henholdsvis hvit og svart bomull.

Siden bildet ble tatt har jeg festa begge ermerysjene (den ene kan såvidt skimtes på handa til venstre i bildet), pluss ermeblonder (de heter egentlig engageantes), sydd på hemper til snøringa i front, og stukket meg femten tusen hundre ganger sikkert. Syte.

Nå må jeg bare finne et fint bånd til snøring foran, få tak i hatt, lage meg en pompadur (veske) fordi jeg ikke kan ha de avtagbare lommene mine under disse skjørtene (glemte å sy lommehull på underskjørtet...) og kanskje sy ny underkjole pluss mindre snøreliv fordi det jeg lagde for noen måneder siden plutselig er for stort. Eller spise kake og bli feitere for å unngå det siste. Det var ikke moro å lage snøreliv. Jeg brukte godt over to uker på det.

... har som vanlig ingen anelse når jeg skal bruke antrekket.