Kostymesalg!

Jeg har et luksusproblem: for mange kostymer. Det er synd å la dem henge, så jeg skal selge dem. Les videre om du har store planer for Halloween/festival/torsdag neste uke. Eller kanskje du skal på Desucon: Cosplay 13. oktober? (Heldiggris. Unnskyld meg mens jeg sitter oppi nord og ser stygt på deg.)

Produktbeskrivelser finner du på Epla.

Vampyrbrud.

Hulder.

SOLGT!

Midtviktoriansk ballkjole.

Vampyrprinsesse i kaffekjole

Kommet meg hjem etter eskapader i hovedstaden. Det fine med å eventuelt gjøre søring av seg ville vært kortere vei til de fleste nerdeevents. (Og nå innser jeg at jeg har nettopp har flytta enda lenger nord.)

Vanligvis betyr Oslobesøk kraftige innhugg på kontoen fordi det er vanskelig å gå forbi Outland, men denne gangen har jeg bare med meg Dracula (Bram Stoker, duh) hjem. Nå som jeg leser den om igjen ser jeg at jeg vil bli nødt til å ta i meg alle syrlige bemerkninger om at den er kjedelig. Syntes begynnelsen var utrolig skummel - greven er tvers gjennom ond. Han tar glede i å skremme Johnathan Harker fra sans og samling.

Og folk trodde jeg var: prinsesse, zombieprinsesse, dronning - og Lady Gaga. (Tusen takk for den siste, kjære sossegutt på tur opp Karl Johan, jeg håper du dør av tyfus.) 

Men, Desucon! Det var fantastisk, på en au-jeg-kan-ikke-kjenne-føttene-mine-og-faen-ta-dette-store-kostymet!-måte. Det var så mange utrolige kostymer, jeg var så nært himmelen som en klassisk vampyr kan komme. Jeg ble overraska da jeg stalka andres bilder (tok kamera med selv første dagen, og glemte å ta bilder - genialt) og la merke til utrolig mange folk jeg ikke så på selve Desu.

Outfitkonkurransen var overraskende moro (og, som forventa, forferdelig). Det var umulig å høre hva dommerne sa til deg pga. høytalerne, så jeg sa mye HÆH? (Man har lov til å være tunghørt når man har levd siden 1850.) Jeg var storfornøyd med at jeg ikke tryna på vei opp scenetrappa til tross for at slepet satte seg fast i teppet den var belagt med. Dommerne fikk meg til å gå ned og komme opp igjen fordi entreen min var så elegant. "&%&#%/"# trapp.

Fikk masse fine kompliment jeg ble litt flau over - sa tusen takk med tynn stemme for det meste av tida. Jeg er ikke flink til å snakke med folk. Det er det fine med å skrive - du har mulighet til å redigere sånn at det blir noenlunde forståelig. Men det var litt underholdende å se folk som oppfører seg rart (fra fanjenter til datanerder som ikke heilt veit hvordan man fører en samtale IRL), men sånt skjer når man lokker nerdene ut fra sitt naturlige habitat. (Vil bare presisere at jeg er selv heilt uten sosiale antenner, så jeg har lov til å gjøre vennlig narr av likesinnede.)

Vampyrgjesp.

Vi gikk mye ute og fikk derfor sjansen til å ende opp på rekordmange feriebilder. (Turister er morsomme.) Personlig hadde jeg det veldig moro med å skremme unger. Hørte mange mødre som hviska "Se på prinsessen!" til sin lille rosakledte pode, hvorpå jeg så ungen i øynene og hveste så de skulle se hoggtennene mine. Små tekoppmennesker...

Desucon: Litt Kostymenerding

Så er det under ei uke til Desu, og alle nerder gleder seg. Undertegnede er intet unntak.

Jeg drar sammen med ei venninne (hun cosplayer Sessho-- um, Fløffykins) og Dezzik (han cosplayer Herbert). Vi skal også være sammen med noen andre jeg ikke kjenner. Tror de skal cosplaye fra Naruto, men jeg veit ikke som hvem, og siden jeg aldri klarte å se forbi episode ni er det liten sjanse for at jeg veit hvem de er uansett. Moving on!

Jeg burde egentlig pakke istedenfor å skrive overflødig blogginnlegg, for jeg skal flytte dagen etter at jeg kommer tilbake fra Oslo, men det går dårlig. Jeg begynte å pakke ned bøkene mine, men så begynte jeg å bla i ei bok. To timer seinere hadde jeg lest de to bøkene i serien og huska plutselig at bok tre skulle komme ut i 2010, så jeg gikk og bestilte den. Pakke? Det får jeg i posten snart.

Kors virker ikke på meg fordi jeg er en pastafariansk vampyr.

Kostymet mitt har gjennomgått noen forandringer siden Allehelgen. For det første er det litt skitnere - ensemblevampyrene i Tanz ligger i gravene sine for det meste og etter noen år blir de litt shabby og halvråtne. Forresten, når ensemblevampyrene kravler opp fra nevnte graver har de en skikkelig kul sang som handler om hvor kjedelig evigheten er: Ewigkeit. Og siden ikke alle forstår tysk linker jeg til den amerikanske versjonen på Carpe Jugulum. Den heter Eternity på engelsk. (Den tyske versjonen er bedre.)

Tanta mi kom innom og så på kostymet. "Du har fått en flekk her," sa hun. Jeg gispa skikkelig, og bare ermagerd! "Oi," sa jeg, "det må ha skjedd da jeg malte på kjolen med kaffe." (Hun satte ikke pris på sarkasmen min.)

Jeg begynte med endringene i siste liten, som vanlig. Egentlig var kjolen bittelitt for kort til meg, så jeg har forlenga frontpartiet. Nå vises ikke føttene mine, så lenge jeg ikke har på ti cm hæler. Jeg har bare ett par sko som ikke er ti cm høye, og jeg har egentlig ikke lyst til å bruke joggesko til brudekjolen...

Kjolen hadde null lommer og jeg skal i det minste ha mobil og pengebok (og kamera og sminke og herregud, hvor skal jeg gjøre av tingene hvis jeg kjøper noe?) med, så jeg fant ut at jeg ville bli nødt til å sy meg en ny retikyl med mindre jeg hadde lyst til å dra med meg ei stor svart veske. Skulle egentlig ha med meg den jeg lagde til zombiedreperkostymet anno 1810, men den ga jeg bort sammen med resten av ensemblet.

Veska er i tynt bomullsstoff, farga med kaffe. Sydde den for hånd mens jeg så på Fearless Vampire Killers. Syntes den var litt naken, så jeg pynta på den med blomster og glassperler. Snorene, som jeg ikke fikk med på bildet, er pynta med vintage steinperler.

Det plager meg utrolig at den egentlig ikke passer 100% til kjolen, men okei, ikke alt kan være perfekt.

Vanligvis er Desu varmt. Jeg tok ei vifte jeg hadde liggende og bare brukte for å leke med viftespråket, og prøvde først å bleike tingen til å bli hvit. Den lå over natta og nekta plent å bli noe annet enn blekblå, så jeg malte på den, før jeg sydde/limte på stoffrester og greier for å få den til å se litt mer presentabel og råtten ut.

Limte fingrene mine sammen tre ganger. Reaksjonen gikk fra Hah, se på det, jeg har limt fingrene mine sammen! til ... faen, jeg har limt fingrene mine sammen, til DÆVEN HAN STEIKE LENGST INNI DET SVARTSVIDDE HELVETE. (Har jeg nevnt at jeg er nordlending?) Superlim er ikke greit å bruke på stoff. Sylvilel var grei nok til å si at det så ut som om noen hadde bæsja på vifta. Selvfølgelig ser det nå ut som om det ikke kommer til å bli solsteik på Desu, i hvert fall ikke på lørdag, når det antakelig kommer til å regne. Cue fleire nordnorske fraser.

Angående lørdag - jeg skal være med på outfitkonkurransen, med mindre jeg glemmer det eller får et anfall av sceneskrekk to sekunder før jeg skal opp. Forventer ikke å vinne noe, men det blir sikkert moro å være med så lenge man ikke må gjøre noe annet enn å posere på scena.

Men mest av alt gleder jeg meg til ballet på lørdag - jeg har tross alt formell kjole. Leste på desu.no at ballet kommer til å åpne med vals, og det er utrolig kult, med unntak av at jeg ikke kan danse vals... Men det betyr jo ikke at man ikke kan lære. Zum Ball!

Ewigkeit ist... not so bad actually

Så var det visst den tida på året igjen. Årets kostyme var, selvfølgelig inspirert av Tanz der Vampire, tidenes beste vampyrmusikal (jo, faktisk - alle de andre vampyrmusikalene har feila totalt). Sylvilel overtalte meg til å bli med ut på byen dagen før dagen. Hun lånte et av mine selvlagde kostymer og var Regency Zombie Slayer fra Pride and Prejudice and Zombies. Hver gang jeg ser fulle folk kan jeg ikke la være å lure på hvordan noen kan tvile på Darwin. Vi stammer fra apene.

Tidligere i dag dro vi ut til noen gamle graver for å få litt bedre bilder av kjolen. Det ble en kald affære - ikke at vikinger blir kalde, altså. (De blir blå, også dør de.)

Vi dro hjem for å bake - planlegger å gi gresskarforma muffins til ungene som kommer, også skal vi ha eplekake. Det er tross alt Samhain, for oss som er/har vært paganister. Samhain er heksenes nyttår, og man bruker dagen for å minnes de døde. Også er det epler involvert, men jeg husker ikke heilt hvorfor.

Godteriet er kjøpt, vi har kostymer - seinere skal vi se på The Nightmare Before Christmas, for det  er tradisjon - snart blir det eplekake, også... kommer det forhåpentligvis unger vi kan skremme. Sist Allehelgen vi feira sammen ble det kjøpt masse godteri, også kom det bare tre-fem unger. Ble nødt til å spise godteriet selv.