Review: VictoriasAviary

Bestilte disse bregnetatoveringene fra VictoriasAviary på Etsy og det er det beste jeg har gjort på en liten stund. Pakken kom i posten etter en knapp uke og det føltes som om jeg hadde fått en pakke fra alvene, tatoveringene var fantastiske og jeg forelska meg sporenstreks i de små detaljene som var gjort i innpakningen.

Med så fine produkter og en fantastisk kunderservice ser jeg for meg at jeg kommer til å svi av litt penger på denne Etsy-butikken.

Etter en dag på con.

I tillegg til bregnene var det også krystaller og et par ekstra blomstertattiser i pakken. Jeg skulle bruke bregnene til avgangsvisningen vår i mai, men de passa ikke til noen av antrekkene, så jeg hadde dem på den siste dagen av Desucon og et par dager etterpå. 

Desucon Fantasy

100%  kul og komfy.

Delte stand med leechdreams, som lager så sykt fine blomsterkroner at alvene i skogen må være litt sjalu. På dagen bestemte jeg meg for å dra bortover i vikingklær istedenfor noe kostyme, og gadd ikke stort med sminke. Vikingklær er utrolig behagelige.

Det var litt fint å ha stand, vanligvis begynner skoene å småspise på tærne i løpet av et con og det slapp jeg unna denne gangen.

Jeg lagde dette snørelivet i fjor sommer, bare for å ha noe å gjøre. Prosjektet brukte opp linrestene etter mitt eget snøreliv. Dette var den første tingen som ble solgt, og hun som kjøpte det tok det på og gikk rundt med det! Jeg fikk så hakeslepp, det er vanskelig å artikulere hvor fantastisk det var å se! Person! Som har på seg ting! jEG LAGDE TING!

Amuletter med islandske magiske staver og binderuner.

Sykt søte pulsvanter.

I løpet av dagen ble det siste paret av vikingcorgier gjort ferdig. De er litt større og farligere enn første par.

Det ble ikke gjort noen geeky innkjøp, men det jeg kjøpte er allikevel så nerdete som det går an. Gudbrandsongarden som hadde stand på torget utafor, og jeg fikk meg litt vakkert spælsaugarn. Noen trenger nye vikingsokker! 

Desu, årlig rapport

Denne gangen kom jeg meg ikke ut av første flyplass før noen snakka engelsk til meg.

Jeg ble forsinka ned til Oslo på grunn av flykrøll. Ikke at det gjorde noe, selv om det var litt skremmende. Jeg fikk henta noen småting jeg hadde glemt (sonisk tannbørste, kamera og mobillader) og hadde rikelig tid til å betrakte flyene som var brakt inn for flyshow i helga. Halen til ett av dem var omtrent en etasje større enn terminalen.

Vi fikk også se norgeshistoriens største rakett bli skutt opp, to timer etter planlagt flyavgang. Det var en gjeng nerder fra Space Camp som også skulle vært med på flyet. Jeg sto og lurte på hvor jeg hadde sett en av dem før. Han skulle også til Desu - sammen med folk fra skrivegruppa jeg er med i.

Flyet ned til Oslo ble fløyet av kaptein Hammer. Hvis jeg ikke hadde lagt merke til at kapteinen var dame (med langt blondt hår og stilige solbriller) ville jeg vært skeptisk. (FIY: Halvgod innsidevits for fans av Dr. Horrible.)

Første dag hadde jeg på meg det store brune viktorianske ensemblet med kø. Jeg glemte å ta bilder og jeg har ikke funnet noen som har lagt ut, så her er et tidligere bilde av kjolen så nye (og gamle, men glemsomme) lesere veit hva jeg skriver om. Hadde tenkt å sove en time før vi gikk bort på connet men på veien dit så jeg folk i kostyme og da ble jeg så sjalu at jeg var nødt til å skifte.

De nye skoene var superkomfortable til en time før Desucon, så jeg slapp ikke unna au-føttene-mine-jeg-dør-følelsen i år heller. Tror det bare er å akseptere at man skal lide for kostymet.

Det var noen som trodde jeg cosplayet Alexia Tarabotti fra Soulless. Jeg var i sjuende himmel over at det er noen i Norge (som jeg ikke har tvunget til på lese introdusert serien til) som veit hva det er.

Kostymene jeg husker spesielt: flere Doktorer, Dalekkjole, Tony Stark, Sherlock(!), Loki, en damppønker med hatter som lett utkonkurrerte min, en gjeng folk fra Homestuck (uten at jeg veit hva det er), og fantastiske Disneykostymer. Spesielt å nevne er Kida fra Atlantis. Hodet lyste opp.

Jeg har liksom på følelsen av at jeg så et kostyme fra Dr. Who som var superawesome, men jeg husker ikke hva det var. Men jeg har masse streker på hendene, det er litt foruroligende...

Det føles som om det var veldig lite som skjedde. Vi havna på et foredrag om furries, med oppramsing over alt en stakkars fursuiter går gjennom. Det er mye fordommer mot furries som de ikke fortjener. Man skal være dedikert for å gå rundt i et kostyme det kan bli opp mot førti grader inni. Og draktene er dyre å kjøpe, og kompliserte å lage. (Så selvfølgelig har jeg lyst til å bygge en!)

Turen gikk innom Outland et par ganger. Jeg kjøpte flaggermusøredobber, The Adoration of Jenna Fox av Mary E. Pearson, og the Sherlock Holmes Casefiles.

Jeg er litt skuffa over damppønkforedragene. Hattelaging var forklart med en tutorial som finnes på nett i tusen varianter, og det varte i tre minutter mens det var avsatt en time. Og "Steampunk og 1800-tallets inspirasjon", som jeg virkelig hadde sett fram til i håp om viktoriansk drakthistorie (og sjansen til å bli irritert periodepurist når foredragsholderen daterte noe feil), handla om dampkjeler og tannhjul og luftskip.

Det var lettere å reise hjem i kostyme enn jeg trodde. Jeg kom meg gjennom sikkerhetskontrollen uten å måtte ta av de fem cm lange nålene jeg lukker skjørtene med. Det peip ikke engang. Men, hvor jeg hater trapper.

Det røde ensemblet hadde en slags hypnotiserende effekt på småjenter. Kanskje det er hatten. På vei ut av Oslo S hørte jeg to stykker som snakka om meg:

- Hun er fin på håret.
- Nei, hun er fin på håret og hun er rik.

På Gardermoen var det ei lita jente som lurte på hvorfor jeg tok fly hvis jeg var prinsesse. Jeg forklarte at selv prinsesser tar flyet av og til, når de flyvende teppene har punktert.

Fra naww til arrgh: det som irriterer meg mest mens jeg er i kostyme er folk som tar bilde uten å spørre. Spesielt om de sniker seg inn med mobilen og later som ingenting (tro meg, du er ikke så ninja som du tror). Jeg er kanskje en gærning i kostyme men det er vanlig folkeskikk å spørre før du tar bilde av folk for å dele det på Facebook og fortelle hvor spennende livet ditt er. Jeg skal få meg nymotens telefon (den jeg har nå er elleve år gammel) og svare med å ta bilde av de som tar bilde av meg. Se om de liker det.

Flyet mitt var seint fra Oslo, så jeg ble sittende. Halve skrivegruppa mi, også i kostyme, hasta forbi og vinka. Jeg satte meg ved ei dame som hadde Nordlandsbunad på seg, for da virka jeg kanskje ikke fullt så gæren.

Det var greit å ha kostyme på seg, jeg fikk masse greie kommentarer om hvor fint det var, men da jeg kom inn på flyplassen i Bodø så de andre reisende på meg i et kollektivt ka farsken. Si hva man vil om søringer, oslofolk har iallfall manerer til å ignorere galskapen din og late som om det er heilt normalt. Jeg følte meg som en komplett idiot til vi gikk ut til flyet. På veien fikk den ene piloten øye på meg og ga meg begge tomlene opp gjennom frontruta. Da var alt greit igjen.

Flyvedrømmer

det er trist når flyet går i stykker
og vi blir sittende på bakken

køen strekker seg
den er mennesker
som vil videre

Med andre ord har flyet mitt blitt kansellert og Desu henger i en tynn tråd.

Edit:

Jeg elsker ekstrafly. Selv om de gjør at jeg blir rerouta til fly som går 05.29 på morran en dag jeg skal gå i varmt kostyme mer enn ti timer. Har sovet to timer. For eventuelle klager om min zombiehyperaktivitet på connet, henvend Dem til Widerøe.

Siste post før Desu

Har nesten kommet i mål med syinga før Desu. Etter at jeg var ferdig med det viktigste kom jeg på noen småting jeg har glemt å gjøre. Som å sy inn den brune viktorianske jakken. (Jeg prøver til og med ubevisst å snike meg unna det...)

Jeg ser levende ut. Wow.

Det røde ensemblet er ferdig. På mandag ga jeg opp den røde jakken jeg hadde planlagt. Det første ermet gikk inn som en drøm, så da måtte selvsagt det andre bli kranglete. Jeg sydde det på og tok opp tre ganger før jeg ble så forbanna at jeg kasta jakken i skammekurven for å bli glemt sammen med de andre ufoene mine.

Istedenfor jakke skal jeg heller bruke ei hvit vintage skjorte under boleroen. Det ser okei ut, og så blir det sikkert ikke like varmt som med jakke i tre lag stoff og underkjole under der igjen.

Den er vanskelig å overse på grunn av størrelse og antall fjær, men se, ny hatt. Jeg er redd jeg har tatt heilt av og satt Ivy Hisselpenny (fæl-hatt-bærer extraordinaire) i skyggen. Ta det med ro, den holder ikke på å spise hodet mitt. Jeg hadde bare ikke satt håret ordentlig opp på en måte som kompletterer stilen. Det skal bli hår a la Gibson Girl om jeg bare finner en forståelig og lett tutorial som passer en latsabb av mitt kaliber.

Jeg lover meg selv at neste gang jeg lager hatt skal den være ordentlig. Det vil si, ingen papp og dermed ingen brente fingertupper. Den ble større enn jeg hadde regna med og jeg er ikke sikker på hvordan jeg skal få den med meg. Hadde planer om å pakke hattene ned denne gangen, siden jeg har to, men jeg er ikke sikker på om denne får plass inni den gedigne kofferten jeg skal hale med meg.

Jeg har gått til innkjøp av parasoll (som egentlig var mer paraply, tusen takk Ebay). Den skulle gå til det røde ensemblet, men jeg er ikke sikker på om den passer. Den var litt stor. Jeg tar den med allikevel. Kanskje det regner en dag.

Jeg har sett på kloringer lenge. De ser så kule ut. Jeg har veldig lyst til å bruke dem, de vil gå bra til bloddryppende negler, men de vil kræsje med gullbroderingene på boleroen. Det er ikke alltid bra å blande for mye i ett antrekk. Brillene er fra Restyle.pl

Jeg skal ta sying og Frøken Umulig på Epla et hakk videre. Hvis det går bra blir det kanskje til at jeg registrerer enkvinnesforetak til neste år. Så jeg har ordna med visittkort og fått legge ut rundt om kring der jeg bor. Det jobber veldig snille folk på de lokale stoffbutikkene. (Det er ikke kludring og ei dårlig vampyrtegning på de ordentlige kortene, jeg syntes bare ikke at dere gærninger skulle ha telefonnummeret mitt. Hvem veit hva dere ville finne på?)

Drar til Oslo seint på fredag. Det blir litt rart i år, ei av venninnene mine som har vært på Desu sammen med meg siden mitt første con kan ikke i år. Men gleder meg til masse kostymer, noen pinlige øyeblikk der jeg faktisk må prate med andre, og til å finne ut hva Dezzik stiller som. Han har ikke fortalt meg hva han kommer til å cosplaye om han er i kostyme og jeg lurer veldig. Også skal det være et foredrag om dubbing på søndag. Det skal jeg få med meg.

Vampyrprinsesse i kaffekjole

Kommet meg hjem etter eskapader i hovedstaden. Det fine med å eventuelt gjøre søring av seg ville vært kortere vei til de fleste nerdeevents. (Og nå innser jeg at jeg har nettopp har flytta enda lenger nord.)

Vanligvis betyr Oslobesøk kraftige innhugg på kontoen fordi det er vanskelig å gå forbi Outland, men denne gangen har jeg bare med meg Dracula (Bram Stoker, duh) hjem. Nå som jeg leser den om igjen ser jeg at jeg vil bli nødt til å ta i meg alle syrlige bemerkninger om at den er kjedelig. Syntes begynnelsen var utrolig skummel - greven er tvers gjennom ond. Han tar glede i å skremme Johnathan Harker fra sans og samling.

Og folk trodde jeg var: prinsesse, zombieprinsesse, dronning - og Lady Gaga. (Tusen takk for den siste, kjære sossegutt på tur opp Karl Johan, jeg håper du dør av tyfus.) 

Men, Desucon! Det var fantastisk, på en au-jeg-kan-ikke-kjenne-føttene-mine-og-faen-ta-dette-store-kostymet!-måte. Det var så mange utrolige kostymer, jeg var så nært himmelen som en klassisk vampyr kan komme. Jeg ble overraska da jeg stalka andres bilder (tok kamera med selv første dagen, og glemte å ta bilder - genialt) og la merke til utrolig mange folk jeg ikke så på selve Desu.

Outfitkonkurransen var overraskende moro (og, som forventa, forferdelig). Det var umulig å høre hva dommerne sa til deg pga. høytalerne, så jeg sa mye HÆH? (Man har lov til å være tunghørt når man har levd siden 1850.) Jeg var storfornøyd med at jeg ikke tryna på vei opp scenetrappa til tross for at slepet satte seg fast i teppet den var belagt med. Dommerne fikk meg til å gå ned og komme opp igjen fordi entreen min var så elegant. "&%&#%/"# trapp.

Fikk masse fine kompliment jeg ble litt flau over - sa tusen takk med tynn stemme for det meste av tida. Jeg er ikke flink til å snakke med folk. Det er det fine med å skrive - du har mulighet til å redigere sånn at det blir noenlunde forståelig. Men det var litt underholdende å se folk som oppfører seg rart (fra fanjenter til datanerder som ikke heilt veit hvordan man fører en samtale IRL), men sånt skjer når man lokker nerdene ut fra sitt naturlige habitat. (Vil bare presisere at jeg er selv heilt uten sosiale antenner, så jeg har lov til å gjøre vennlig narr av likesinnede.)

Vampyrgjesp.

Vi gikk mye ute og fikk derfor sjansen til å ende opp på rekordmange feriebilder. (Turister er morsomme.) Personlig hadde jeg det veldig moro med å skremme unger. Hørte mange mødre som hviska "Se på prinsessen!" til sin lille rosakledte pode, hvorpå jeg så ungen i øynene og hveste så de skulle se hoggtennene mine. Små tekoppmennesker...

Desucon: Litt Kostymenerding

Så er det under ei uke til Desu, og alle nerder gleder seg. Undertegnede er intet unntak.

Jeg drar sammen med ei venninne (hun cosplayer Sessho-- um, Fløffykins) og Dezzik (han cosplayer Herbert). Vi skal også være sammen med noen andre jeg ikke kjenner. Tror de skal cosplaye fra Naruto, men jeg veit ikke som hvem, og siden jeg aldri klarte å se forbi episode ni er det liten sjanse for at jeg veit hvem de er uansett. Moving on!

Jeg burde egentlig pakke istedenfor å skrive overflødig blogginnlegg, for jeg skal flytte dagen etter at jeg kommer tilbake fra Oslo, men det går dårlig. Jeg begynte å pakke ned bøkene mine, men så begynte jeg å bla i ei bok. To timer seinere hadde jeg lest de to bøkene i serien og huska plutselig at bok tre skulle komme ut i 2010, så jeg gikk og bestilte den. Pakke? Det får jeg i posten snart.

Kors virker ikke på meg fordi jeg er en pastafariansk vampyr.

Kostymet mitt har gjennomgått noen forandringer siden Allehelgen. For det første er det litt skitnere - ensemblevampyrene i Tanz ligger i gravene sine for det meste og etter noen år blir de litt shabby og halvråtne. Forresten, når ensemblevampyrene kravler opp fra nevnte graver har de en skikkelig kul sang som handler om hvor kjedelig evigheten er: Ewigkeit. Og siden ikke alle forstår tysk linker jeg til den amerikanske versjonen på Carpe Jugulum. Den heter Eternity på engelsk. (Den tyske versjonen er bedre.)

Tanta mi kom innom og så på kostymet. "Du har fått en flekk her," sa hun. Jeg gispa skikkelig, og bare ermagerd! "Oi," sa jeg, "det må ha skjedd da jeg malte på kjolen med kaffe." (Hun satte ikke pris på sarkasmen min.)

Jeg begynte med endringene i siste liten, som vanlig. Egentlig var kjolen bittelitt for kort til meg, så jeg har forlenga frontpartiet. Nå vises ikke føttene mine, så lenge jeg ikke har på ti cm hæler. Jeg har bare ett par sko som ikke er ti cm høye, og jeg har egentlig ikke lyst til å bruke joggesko til brudekjolen...

Kjolen hadde null lommer og jeg skal i det minste ha mobil og pengebok (og kamera og sminke og herregud, hvor skal jeg gjøre av tingene hvis jeg kjøper noe?) med, så jeg fant ut at jeg ville bli nødt til å sy meg en ny retikyl med mindre jeg hadde lyst til å dra med meg ei stor svart veske. Skulle egentlig ha med meg den jeg lagde til zombiedreperkostymet anno 1810, men den ga jeg bort sammen med resten av ensemblet.

Veska er i tynt bomullsstoff, farga med kaffe. Sydde den for hånd mens jeg så på Fearless Vampire Killers. Syntes den var litt naken, så jeg pynta på den med blomster og glassperler. Snorene, som jeg ikke fikk med på bildet, er pynta med vintage steinperler.

Det plager meg utrolig at den egentlig ikke passer 100% til kjolen, men okei, ikke alt kan være perfekt.

Vanligvis er Desu varmt. Jeg tok ei vifte jeg hadde liggende og bare brukte for å leke med viftespråket, og prøvde først å bleike tingen til å bli hvit. Den lå over natta og nekta plent å bli noe annet enn blekblå, så jeg malte på den, før jeg sydde/limte på stoffrester og greier for å få den til å se litt mer presentabel og råtten ut.

Limte fingrene mine sammen tre ganger. Reaksjonen gikk fra Hah, se på det, jeg har limt fingrene mine sammen! til ... faen, jeg har limt fingrene mine sammen, til DÆVEN HAN STEIKE LENGST INNI DET SVARTSVIDDE HELVETE. (Har jeg nevnt at jeg er nordlending?) Superlim er ikke greit å bruke på stoff. Sylvilel var grei nok til å si at det så ut som om noen hadde bæsja på vifta. Selvfølgelig ser det nå ut som om det ikke kommer til å bli solsteik på Desu, i hvert fall ikke på lørdag, når det antakelig kommer til å regne. Cue fleire nordnorske fraser.

Angående lørdag - jeg skal være med på outfitkonkurransen, med mindre jeg glemmer det eller får et anfall av sceneskrekk to sekunder før jeg skal opp. Forventer ikke å vinne noe, men det blir sikkert moro å være med så lenge man ikke må gjøre noe annet enn å posere på scena.

Men mest av alt gleder jeg meg til ballet på lørdag - jeg har tross alt formell kjole. Leste på desu.no at ballet kommer til å åpne med vals, og det er utrolig kult, med unntak av at jeg ikke kan danse vals... Men det betyr jo ikke at man ikke kan lære. Zum Ball!