Mote i Nordavind

I helga var det motevisning, i regi av Landbruk i Nordavind. Jeg hadde med meg tre antrekk datert fra 1850-1890, og det var - jeg veit ikke hvordan jeg skal beskrive det - nytt og spennende var det i alle fall.

Og modellene mine var fantastiske! Glad Guro og Hanne holdt ut med meg halve dagen.

Hanne er midviktoriansk i todelt antrekk. Korsettoppen er litt nedringa, så jeg tok med den viktorianske capen jeg sydde rundt juletider. (Og så var vi ute, i regn, så det var ikke akkurat varmt heller.) Synes håret hennes står kjempefint til ensemblet, det krasjer perfekt av gammelt og moderne.

Guro hadde på seg det edwardianske ensemblet med den ørlille hatten. Jeg var først litt engstelig for hvordan det dette skulle ta seg ut med blondt hår, og det var totalt bortkasta - den smukke kler alt.

Nevnte jeg at de var fantastiske?

Etter motevisninga var det bare hjem for å få av sin egen kjole - den brune viktorianske køkjolen - men før det endte jeg opp med å gå inn på Sortlands eneste og beste kaffebar for en dobbel mocca. Det var tivoli i byen, så det var ikke så mange som stirra. Og så kjørte vi oppover til Tromsø. Var ikke så langt som jeg hadde trodd det skulle være.

Motevisninga har endt opp i lokalavisen, så klart. Her er en kort artikkel, bilde av edwardianske Guro, midtviktorianske Hanne, og seinviktorianske meg. (Se på det. Ikke engang korsett kan rette holdninga mi.)

De kaller meg designer. Jeg veit ikke om jeg skal le eller dø av stolthet.

Desu, årlig rapport

Denne gangen kom jeg meg ikke ut av første flyplass før noen snakka engelsk til meg.

Jeg ble forsinka ned til Oslo på grunn av flykrøll. Ikke at det gjorde noe, selv om det var litt skremmende. Jeg fikk henta noen småting jeg hadde glemt (sonisk tannbørste, kamera og mobillader) og hadde rikelig tid til å betrakte flyene som var brakt inn for flyshow i helga. Halen til ett av dem var omtrent en etasje større enn terminalen.

Vi fikk også se norgeshistoriens største rakett bli skutt opp, to timer etter planlagt flyavgang. Det var en gjeng nerder fra Space Camp som også skulle vært med på flyet. Jeg sto og lurte på hvor jeg hadde sett en av dem før. Han skulle også til Desu - sammen med folk fra skrivegruppa jeg er med i.

Flyet ned til Oslo ble fløyet av kaptein Hammer. Hvis jeg ikke hadde lagt merke til at kapteinen var dame (med langt blondt hår og stilige solbriller) ville jeg vært skeptisk. (FIY: Halvgod innsidevits for fans av Dr. Horrible.)

Første dag hadde jeg på meg det store brune viktorianske ensemblet med kø. Jeg glemte å ta bilder og jeg har ikke funnet noen som har lagt ut, så her er et tidligere bilde av kjolen så nye (og gamle, men glemsomme) lesere veit hva jeg skriver om. Hadde tenkt å sove en time før vi gikk bort på connet men på veien dit så jeg folk i kostyme og da ble jeg så sjalu at jeg var nødt til å skifte.

De nye skoene var superkomfortable til en time før Desucon, så jeg slapp ikke unna au-føttene-mine-jeg-dør-følelsen i år heller. Tror det bare er å akseptere at man skal lide for kostymet.

Det var noen som trodde jeg cosplayet Alexia Tarabotti fra Soulless. Jeg var i sjuende himmel over at det er noen i Norge (som jeg ikke har tvunget til på lese introdusert serien til) som veit hva det er.

Kostymene jeg husker spesielt: flere Doktorer, Dalekkjole, Tony Stark, Sherlock(!), Loki, en damppønker med hatter som lett utkonkurrerte min, en gjeng folk fra Homestuck (uten at jeg veit hva det er), og fantastiske Disneykostymer. Spesielt å nevne er Kida fra Atlantis. Hodet lyste opp.

Jeg har liksom på følelsen av at jeg så et kostyme fra Dr. Who som var superawesome, men jeg husker ikke hva det var. Men jeg har masse streker på hendene, det er litt foruroligende...

Det føles som om det var veldig lite som skjedde. Vi havna på et foredrag om furries, med oppramsing over alt en stakkars fursuiter går gjennom. Det er mye fordommer mot furries som de ikke fortjener. Man skal være dedikert for å gå rundt i et kostyme det kan bli opp mot førti grader inni. Og draktene er dyre å kjøpe, og kompliserte å lage. (Så selvfølgelig har jeg lyst til å bygge en!)

Turen gikk innom Outland et par ganger. Jeg kjøpte flaggermusøredobber, The Adoration of Jenna Fox av Mary E. Pearson, og the Sherlock Holmes Casefiles.

Jeg er litt skuffa over damppønkforedragene. Hattelaging var forklart med en tutorial som finnes på nett i tusen varianter, og det varte i tre minutter mens det var avsatt en time. Og "Steampunk og 1800-tallets inspirasjon", som jeg virkelig hadde sett fram til i håp om viktoriansk drakthistorie (og sjansen til å bli irritert periodepurist når foredragsholderen daterte noe feil), handla om dampkjeler og tannhjul og luftskip.

Det var lettere å reise hjem i kostyme enn jeg trodde. Jeg kom meg gjennom sikkerhetskontrollen uten å måtte ta av de fem cm lange nålene jeg lukker skjørtene med. Det peip ikke engang. Men, hvor jeg hater trapper.

Det røde ensemblet hadde en slags hypnotiserende effekt på småjenter. Kanskje det er hatten. På vei ut av Oslo S hørte jeg to stykker som snakka om meg:

- Hun er fin på håret.
- Nei, hun er fin på håret og hun er rik.

På Gardermoen var det ei lita jente som lurte på hvorfor jeg tok fly hvis jeg var prinsesse. Jeg forklarte at selv prinsesser tar flyet av og til, når de flyvende teppene har punktert.

Fra naww til arrgh: det som irriterer meg mest mens jeg er i kostyme er folk som tar bilde uten å spørre. Spesielt om de sniker seg inn med mobilen og later som ingenting (tro meg, du er ikke så ninja som du tror). Jeg er kanskje en gærning i kostyme men det er vanlig folkeskikk å spørre før du tar bilde av folk for å dele det på Facebook og fortelle hvor spennende livet ditt er. Jeg skal få meg nymotens telefon (den jeg har nå er elleve år gammel) og svare med å ta bilde av de som tar bilde av meg. Se om de liker det.

Flyet mitt var seint fra Oslo, så jeg ble sittende. Halve skrivegruppa mi, også i kostyme, hasta forbi og vinka. Jeg satte meg ved ei dame som hadde Nordlandsbunad på seg, for da virka jeg kanskje ikke fullt så gæren.

Det var greit å ha kostyme på seg, jeg fikk masse greie kommentarer om hvor fint det var, men da jeg kom inn på flyplassen i Bodø så de andre reisende på meg i et kollektivt ka farsken. Si hva man vil om søringer, oslofolk har iallfall manerer til å ignorere galskapen din og late som om det er heilt normalt. Jeg følte meg som en komplett idiot til vi gikk ut til flyet. På veien fikk den ene piloten øye på meg og ga meg begge tomlene opp gjennom frontruta. Da var alt greit igjen.

Siste post før Desu

Har nesten kommet i mål med syinga før Desu. Etter at jeg var ferdig med det viktigste kom jeg på noen småting jeg har glemt å gjøre. Som å sy inn den brune viktorianske jakken. (Jeg prøver til og med ubevisst å snike meg unna det...)

Jeg ser levende ut. Wow.

Det røde ensemblet er ferdig. På mandag ga jeg opp den røde jakken jeg hadde planlagt. Det første ermet gikk inn som en drøm, så da måtte selvsagt det andre bli kranglete. Jeg sydde det på og tok opp tre ganger før jeg ble så forbanna at jeg kasta jakken i skammekurven for å bli glemt sammen med de andre ufoene mine.

Istedenfor jakke skal jeg heller bruke ei hvit vintage skjorte under boleroen. Det ser okei ut, og så blir det sikkert ikke like varmt som med jakke i tre lag stoff og underkjole under der igjen.

Den er vanskelig å overse på grunn av størrelse og antall fjær, men se, ny hatt. Jeg er redd jeg har tatt heilt av og satt Ivy Hisselpenny (fæl-hatt-bærer extraordinaire) i skyggen. Ta det med ro, den holder ikke på å spise hodet mitt. Jeg hadde bare ikke satt håret ordentlig opp på en måte som kompletterer stilen. Det skal bli hår a la Gibson Girl om jeg bare finner en forståelig og lett tutorial som passer en latsabb av mitt kaliber.

Jeg lover meg selv at neste gang jeg lager hatt skal den være ordentlig. Det vil si, ingen papp og dermed ingen brente fingertupper. Den ble større enn jeg hadde regna med og jeg er ikke sikker på hvordan jeg skal få den med meg. Hadde planer om å pakke hattene ned denne gangen, siden jeg har to, men jeg er ikke sikker på om denne får plass inni den gedigne kofferten jeg skal hale med meg.

Jeg har gått til innkjøp av parasoll (som egentlig var mer paraply, tusen takk Ebay). Den skulle gå til det røde ensemblet, men jeg er ikke sikker på om den passer. Den var litt stor. Jeg tar den med allikevel. Kanskje det regner en dag.

Jeg har sett på kloringer lenge. De ser så kule ut. Jeg har veldig lyst til å bruke dem, de vil gå bra til bloddryppende negler, men de vil kræsje med gullbroderingene på boleroen. Det er ikke alltid bra å blande for mye i ett antrekk. Brillene er fra Restyle.pl

Jeg skal ta sying og Frøken Umulig på Epla et hakk videre. Hvis det går bra blir det kanskje til at jeg registrerer enkvinnesforetak til neste år. Så jeg har ordna med visittkort og fått legge ut rundt om kring der jeg bor. Det jobber veldig snille folk på de lokale stoffbutikkene. (Det er ikke kludring og ei dårlig vampyrtegning på de ordentlige kortene, jeg syntes bare ikke at dere gærninger skulle ha telefonnummeret mitt. Hvem veit hva dere ville finne på?)

Drar til Oslo seint på fredag. Det blir litt rart i år, ei av venninnene mine som har vært på Desu sammen med meg siden mitt første con kan ikke i år. Men gleder meg til masse kostymer, noen pinlige øyeblikk der jeg faktisk må prate med andre, og til å finne ut hva Dezzik stiller som. Han har ikke fortalt meg hva han kommer til å cosplaye om han er i kostyme og jeg lurer veldig. Også skal det være et foredrag om dubbing på søndag. Det skal jeg få med meg.

Bolero & Broderi

Det er seksten dager til Desu og hurra, det røde ensemblet ser ut til at det kommer til å bli ferdig i god tid. (Bank i bordet.)

Skjørtet er ferdig. Men det er ikke så spennende at jeg har tatt bilder av det. (Sort belte, fem panel, litt slep bak, sort kantbånd nederst.) Da jeg sydde de siste stingene innså jeg at det var tredje gang jeg har sydd et skjørt og glemt å ha på korsett når jeg tilpasser det rundt midjen. Jeg forstår ikke hvorfor den lille detaljen bare faller ut av hodet mitt.

Men, ikke at det gjør noe, for da slipper jeg marerittet at skjørtet ikke passer uten korsett, og siden skjørtene mine blir nåla fast istedenfor å ha fast lukning kan jeg variere hvor mye jeg vil snøre. Dessuten flyr jeg direkte hjem fra Desu den 24. Jeg har lurt på når, hvor og hvordan jeg skulle gjøre kostymeskift, og har kommet til at det ikke trengs. Siden det røde ensemblet ikke trenger korsett, kan jeg komme meg trygt gjennom sikkerhetskontrollen på Gardermoen. (Jeg kan være tidsreisende.)

Mønsteret til denne boleroen er fra Authentic Victorian Patterns. Det nydelige stoffet som høyst sannsynlig er bomullsfløyel, er fra den lokale bruktbutikken.

Den ble litt sirkusaktig med broderiet. Jeg forestiller meg at det er noe en kvinnelig sirkusdirektør ville brukt i manesjen.

Da jeg endelig fikk dreisen på broderiet var det vanskelig å stoppe. Moderne meg synes jeg gikk berserk på ryggen, mens viktorianske meg sier ting som kom an, vi har enda et nøste igjen, vi kan sikkert brodere littegrann mer, det er masse plass i front! Viktorianske meg er en veldig dårlig influens.

Design til Desu

Jeg kan opplyse om at jeg har tatt enda et steg opp på gærningskalaen for historiske syersker.

Er den ikke bare absolutt nydelig? Maskinen er fra 1936, den er handdrevet og den syr jevnere sømmer enn den to år gamle Singeren min. Den tilhørte oldemoren min og jeg skal låne den for neste prosjekt.

Joda, en gang skal jeg lage pene fargeglade skisser. Rødstripet skjørt med sort kant nederst, topp i samme stoff med sorte ermer, evt. sort belte, bolero i vinrød bomullsfløyel med sorte kanter og broderte gulldetaljer. Se vekk fra hatten og detaljene bak på skjørtet, jeg ombestemte meg.

Skjørtet blir sydd av dette mønsteret. (Jeg er nesten halvveis. Nå holder jeg på å installere lomme og er veldig fornøyd med meg selv - jeg kommer ikke til å være nødt å slepe rundt på ei gedigen veske.

Resten av mønstrene fant jeg i Authentic Victorian Patterns. Skal bli spennende å forstørre dem uten rutenett. (Jeg tror jeg må ha gjort feil på skjørtemønsteret. Det ble for stort i midjen og jeg kan ikke tro at tilsnørte damer målte mer enn sytti cm rundt livet.)

Avslutningsvis, her er et bilde av Mau som leker i skjørtestoffet. Hun ble fascinert av plastavstiverne i et billig korsett jeg tok fra hverandre  (har planer om enda et korsett) og skulle tygge på dem - rart, for hun elsker krinolinestål også.