Edith Cushing (Crimson Peak)

Jeg kommer til å elske denne filmen, selv om jeg har blitt så pyse med skrekkfilmer at traileren var nok til ei søvnløs natt. (Jeg skal se den, men jeg må finne noen å se den med. Noen som ikke har noe i mot at jeg klamrer meg til dem under filmen og i et par dager etterpå.)

Source.

Men, men... Gotisk skrekkfilm. Seinviktorianske kostymer. En perfekt nattkjole å løpe dramatisk nedover støvete men allikevel majestetiske trapper i. Alt i alt helt uimotståelig. Halloweenkostymet mitt i år skulle være the Woman in Black, men så jeg kom på at jeg hadde elleve meter hvitt stoff liggende.

Hele kjolen er sydd i to lag. Overstoffet er gjennsomsiktig med noen ujevnheter i veven som blir sorta likt som det plisserte/kreppete stoffet i originalen, med en underkjole av bomull. Jeg lagde mønsteret fra egen grunnform, for øvelsens skyld, og for å plage meg selv litt ekstra gjorde jeg utprøvinger på nesten alle mønsterdelene.

Jeg sydde fem forskjellige puffermer før jeg sa meg fornøyd, og tok meg til og med tid til å tråkle alt på bærestykke og ermer for at de forskjellige stoffene ikke skulle stikke av gårde under sying. Vanligvis nåler jeg og syr veldig forsiktig. Alle sømmene er pent avslutta, bærestykket er foret, og jeg er fornøyd med kjolen. Vanligvis har jeg ei liste over ting som kunne vært gjort bedre med det jeg syr. (Det er mulig at jeg kanskje støffer puffermene for at de skal holde fasongen, men det er det eneste.)

"Stoffbutikkene" jeg har tilgjengelig er ikke ment for folk som syr klær, og allikevel kan jeg dra bortover og finne små uventede skatter der. Som disse perleknappene.

Knappene på bærestykket er kun til pynt. Det er funksjonabel lukning med trykknapper under. Jeg utsatte å sy alt for mange knappehull i et par uker, og valgte til slutt å unngå det helt. Ermene har også lukning med to små perleknapper nede ved håndleddet.

Mens jeg satte foret i bærestykket hadde jeg kjolen på en byste. Veldig smart, men nok til at jeg skvatt himmelhøyt hver gang jeg fikk øye på den og hadde glemt at den var der. I tillegg har jeg ikke tall på hvor mange ganger jeg drapert denne tingen over en stol, forlatt rommet, kommet inn igjen og hoppa til himmels fordi AAAH. Tøff, tøff viking!

Cosplay: Raise Your Glass

I år ble fikk jeg ikke post-con depresjon, kanskje fordi det skjedde så mye like etter Desu og jeg hadde ikke tid. Men etter å ha sett denne videoen kjenner jeg at jeg vil gå i kostyme og ha vondt i føttene.

Nazi-zombier er awesome. Og sangen er bedre enn Caramelldansen.

Vampyrprinsesse i kaffekjole

Kommet meg hjem etter eskapader i hovedstaden. Det fine med å eventuelt gjøre søring av seg ville vært kortere vei til de fleste nerdeevents. (Og nå innser jeg at jeg har nettopp har flytta enda lenger nord.)

Vanligvis betyr Oslobesøk kraftige innhugg på kontoen fordi det er vanskelig å gå forbi Outland, men denne gangen har jeg bare med meg Dracula (Bram Stoker, duh) hjem. Nå som jeg leser den om igjen ser jeg at jeg vil bli nødt til å ta i meg alle syrlige bemerkninger om at den er kjedelig. Syntes begynnelsen var utrolig skummel - greven er tvers gjennom ond. Han tar glede i å skremme Johnathan Harker fra sans og samling.

Og folk trodde jeg var: prinsesse, zombieprinsesse, dronning - og Lady Gaga. (Tusen takk for den siste, kjære sossegutt på tur opp Karl Johan, jeg håper du dør av tyfus.) 

Men, Desucon! Det var fantastisk, på en au-jeg-kan-ikke-kjenne-føttene-mine-og-faen-ta-dette-store-kostymet!-måte. Det var så mange utrolige kostymer, jeg var så nært himmelen som en klassisk vampyr kan komme. Jeg ble overraska da jeg stalka andres bilder (tok kamera med selv første dagen, og glemte å ta bilder - genialt) og la merke til utrolig mange folk jeg ikke så på selve Desu.

Outfitkonkurransen var overraskende moro (og, som forventa, forferdelig). Det var umulig å høre hva dommerne sa til deg pga. høytalerne, så jeg sa mye HÆH? (Man har lov til å være tunghørt når man har levd siden 1850.) Jeg var storfornøyd med at jeg ikke tryna på vei opp scenetrappa til tross for at slepet satte seg fast i teppet den var belagt med. Dommerne fikk meg til å gå ned og komme opp igjen fordi entreen min var så elegant. "&%&#%/"# trapp.

Fikk masse fine kompliment jeg ble litt flau over - sa tusen takk med tynn stemme for det meste av tida. Jeg er ikke flink til å snakke med folk. Det er det fine med å skrive - du har mulighet til å redigere sånn at det blir noenlunde forståelig. Men det var litt underholdende å se folk som oppfører seg rart (fra fanjenter til datanerder som ikke heilt veit hvordan man fører en samtale IRL), men sånt skjer når man lokker nerdene ut fra sitt naturlige habitat. (Vil bare presisere at jeg er selv heilt uten sosiale antenner, så jeg har lov til å gjøre vennlig narr av likesinnede.)

Vampyrgjesp.

Vi gikk mye ute og fikk derfor sjansen til å ende opp på rekordmange feriebilder. (Turister er morsomme.) Personlig hadde jeg det veldig moro med å skremme unger. Hørte mange mødre som hviska "Se på prinsessen!" til sin lille rosakledte pode, hvorpå jeg så ungen i øynene og hveste så de skulle se hoggtennene mine. Små tekoppmennesker...

Kostymeplaner, Desucon 2011

Jeg har fått meg krinoline. Kan ikke beskrive hvor skuffa jeg var over at det kom pakka sammen i 30x46 cm pose, men det gikk fort over da jeg tok det på. Endte opp med å snurre rundt i stua mens jeg sang "Wenn ich tanzen will". (Fulgte ikke du heller med i tysktimene? Engelsk her, subba her.)

Men over til årets kostymer. Ett av dem iallfall. Desucon varer i to dager; ergo trenges to kostymer. I år har jeg blitt overbevist av ei venninne som kan tae kwon do om at jeg burde være Rin fra InuYasha siden hun skal være Sessho... Fluffykins siden jeg ikke husker hvordan navnet hans staves.

Men dagen jeg ikke skal være Rin, skal jeg være Graf von Krolock. Her i Kevin Tartes skikkelse.

Ich werde ein sehr grausamen Vampir sein... aber nicht so grausam wie mein Deutsch. Source.

Har mista source. Bildet tilhører ikke meg.

Altså, Grev von Krolock fra - hva ellers? - Tanz der Vampire. Yndlingsmusikalen min, med dansende vampyrer, åttitallsballader og whatnot. Og vampyrjegere. Og awesome kostymer.

Jeg velger å lage kostymet som kun brukes Tyskland nå, det fra første akt, fordi det er penere. Kappelinninga er lillablå og rysjene er svarte, i motsetning til ballscenas ensemble hvor kappa er rød som hver samlebåndsvampyr og rysjene hvite.

Rotete, som et WIP skal være..

Mm, varmt, heildekkende kostyme til en sommerdag i Oslo. Håper det regner ellers kommer jeg til å besvime i løpet av dagen, og det tar seg ikke ut for en vampyrgreve.

(c) Stage Entertainment. Source. Og flaggermusa heter Trine.

Prøvde ut noe av sminken. Der Graf har lange fingernegler pluss sminke på hendene for at fingrene skal virke som skjelettaktige klør mot mørk bakgrunn. Baserer mine negler på en annen versjon av kostymet og skal ikke ha skarpe klør som på dette bildet her.


Fulgte denne tingen her. Frika totalt ut da jeg ikke fikk den svarte malinga perfekt og ikke hadde sminkefjerner. Pokkers så umulig å sminke med malepensler.

Tror kanskje pekefingerringen passer bedre alene.