Hel & Game of Thrones

Hel skulle egentlig være årets Halloweenkostyme, men så fikk jeg vite at jeg skulle være seks uker nedi sør (halve landet borte fra symaskinen min) i månedene før connet, og da måtte jeg omstokke litt på kostymeplanene mine. Sabeltann blir nødt til å vente, for delene til middelalderkjolen var enklere å ta med seg. (Og det var allerede en fantastisk Sabeltann på Banzaicon!)

For de som ikke vet, er Hel hersker over dødsriket Helheim i norrøn mytologi. Hun er halvt levende/halvt død, og blir vanligvis framstilt som halvt skjelett/halvt levende. Heldigvis for meg og mine manglende sminkeevner er det noen steder hvor de døde delene blir beskrevet som råtnende kjøtt, så det var looken jeg gikk for med et par lag lateks og vannløselig sminke.

Bilder (c) Malene Richter Lien.

Her klødde det egentlig bare i øyet, men bildet ble bra :D

Det er et veldig enkelt kostyme som er fantastisk behagelig å ha på. Den blå linkjolen er basert på Simplicity 4940. Pelskragen bruker jeg til daglig - den ble til da jeg fant en bit falsk pels på Fretex som jeg sydde linfor til. Krona, som dessverre er litt liten og mindre iøynefallene enn jeg skulle ønska, er laget av juvelbillevinger. (Billevingene minner veldig om negler, og når Ragnarok skjer kommer Hel seilende til kamp i Naglfar, et skip laget av de dødes negler. Så symbolsk, at.) Bringesmykkene er selvsagt lånt fra en voksende vikinggarderobe.

Ganske langt bak i køen. Frista til å gå sånn her vanlig.

Et par dager etter Banzaicon stakk vi innom GoT-utstilllinga i Oslo. Hadde selskap i en khaleesi og fikk fangirle over props og kostymer fra showet og møtte et par kjente vikingbloggere. Vi ble stoppa av HBO og tatt bilde av, hvilket var awesome, og det var spennende å få se (og bli skutt ned av) the Wall i 4D (selv om jeg fikk akutt høydeskrekk mens vi sto i kø!).

Men høydepunktet over alle høydepunkter var definitivt å få plante baken på denne stolen :D 

HSF Challenge #8: UFOs & PHDs (eller kostymepost for andre dag av Banzaicon)

Denne utfordringa trenger kanskje ørlite forklaring for de som ikke syr selv. I syverdenen er en ufo et U-Ferdig Objekt. Mer om utfordringa finner du her.

Siden det visstnok finnes heldige syere som ikke har en haug ufoer sto det at man kunne velge seg et prosjekt man har utsatt lenge, og jeg kasta meg over sjansen til å få det til å kvalifisere. (Antrekket har vært på lista over ting som skal syes siden tidlig oktober.)

Så kan vi snakke om skjebnens ironi. Jeg ble faktisk ikke helt ferdig med den før Banzaicon (det skal mer pynt på skjørtet og jeg må fikse så. mange. ting.), så i farta har jeg greid å lage meg en ufo istedenfor å ferdigstille en. Håper det kvalifiserer.

Utfordring: #8 - UFOs & PHDs
Tekstil: Silke, polert bomull, tyll, lin. 
Mønster: Truly Victorian.
År: 1873-1875.
Sytilbehør: Tråd, maljer, satengbånd, bomullshyssing, bånd med wire, pyntebånd.
Hvor historisk korrekt er det? Materialene er tidsriktige, med unntak av polyestertråden :(
Timer brukt: To uker.
Først brukt: Banzaicon 2014.
Total kostnad: Dette vil jeg ikke tenke på engang.

Bilder (c) Malene Richter Lien. 

Planer for Banzai

Har jeg kanskje nevnt at jeg ikke er typen som bør sette i gang med et stort prosjekt i siste liten fordi sånt stress gir meg grå hår og får meg til å gro hoggtenner? Og med det i tanke foreslår jeg bare at folk bør holde seg litt unna meg fram til Banzaicon. (Men på Banzaicon bør du totalleh stalke meg, for jeg skal ha panel om brynjemaking og skriving, og det blir kult.)

Det store prosjektet i år blir et seinviktoriansk ensemble inspirert av et antrekk keiserinne Elisabeth har på seg i musikalen om livet hennes. (Mens hun er på besøk på et galehus og synger om at de innsatte der faktisk har det bedre enn henne.) Mønstrene kommer fra Truly Victorian. Det er godt mulig at jeg ikke kommer til å få tid til alt, for pynten tar evigheter å lage og få på, så kanskje jeg bare lager kveldsversjonen.

Jeg har tjue dager på meg til å lage et helt viktoriansk ensemble fra korsett til utenpå, og sist gang jeg gjorde dette brukte jeg godt over seks uker, så ønsk meg lykke til?

Peredhilkjole

Det hvite er kun et badge jeg prøver å gjemme :s

Beklager bleikhet og lite oppfinnsomme bilder, søndagen var jeg sikker på at jeg kom til å besvime eller kaste opp, men hva gjør man vel ikke for å gå i kostyme?

Det ble til at jeg ikke brukte metallørene jeg kjøpte - jeg har for mye hår, og de vistes ikke. Fletta heller inn perler i håret som heller ikke vises særlig mye egentlig.

Ble veldig fornøyd med hvordan skjørtet faller bak. Det svisjer veldig fint når jeg går også. Sydde inn to ekstra kiler bak som gir ekstra vidde. Kjolen ser veldig enkel ut, men inni er det plass til et lite sirkus.

Gadd ikke å skifte til vanlige klær etter connet, så jeg reiste hjem til Tromsø i kjolen. Fikk masse fine komplimenter og kom inn i to interessante samtaler på toget, og drosjesjåføren som kjørte meg hjem fra flyplassen hadde full forståelse for at jeg var trøtt og ikke hadde ment å gi ham feil adresse.

Kom hjem, og Sylvilel hadde sittet oppe og venta på meg selv om hun skulle tidlig på jobb seinere, og det var slutten av en utrolig fin dag. En av kostymemakerne jeg virkelig ser opp til komplimenterte arbeidet mitt, og jeg gikk på skyer i ei uke etterpå.

Rokokkovampyr sist lørdag

Følte at jeg ikke fikk til håret og ga opp, og nå ser jeg på bildene at baksida,
der jeg ikke kunne se når jeg satte det opp, det har blitt perfekt.

Banzaicon var, som forventa, totalt fantastisk. Alle kule folk bør se åpningsshowet deres, forresten. Foredraget jeg hadde gikk temmelig bra, det hadde blitt skrevet historiske kostymer istedenfor viktoriansk drakthistorie på programmet, så jeg forandra på foredraget og hadde ei kjapp innføring i klær fra rokokko til edwardiansk tid istedenfor.

Det beste med connet skjedde faktisk utenfor - på lørdag var vi ute og spiste, og tilfeldigvis var det ei lita jente som hadde bursdagsfest på resturanten vi valgte. Hun fikk ta bilder sammen med gruppa vår, og så var det bursdagssang, og det var kjempemoro.

Å vite når man skal gi opp

Kun de røde stoffene altså.

Mindre enn ei uke før Banzaicon innså jeg at dagen det skulle være Time Travel Ball var dagen jeg egentlig ikke hadde tenkt å trekke i kostyme. Kunne ikke ha noe av det, så jeg satte i gang med en plan om en kveldskjole inspirert av denne kjolen fra 1912.

Stoffet ble kjøpt i Finland i fjor, som ble det ble skrevet om her.

Etter å ha brukt ei stund på å forstå mønsteret som kom med den hundre år gamle kjolen ga jeg opp og bestemte meg for å improvisere. Mønsteret til toppen kommer fra en vintage kjole jeg har hatt liggende ei god stund (det var greit å klippe den i stykker fordi den var horribel). Skjørtet er tegna til mine mål etter denne edwardianske tutorialen.

Basen til toppen er et tykkvevd bomullsstoff. Ble veldig fornøyd med hvor bra den sitter. Den har to spiler, en på hver side, som hjelper med hvor tettsittende den er. Frontparten draperte jeg velouren over med noe prøving (og feiling, siden dette er første gang jeg jobber med drapering), og sydde ned mens jeg så på film.

Skjørtet er kun nåla fast, så ikke se så alt for nøye på det.

Prosjektet ble starta mens jeg var på påskeferie, med fem dager igjen til con. Jeg mista en dag fordi flyet fra Andenes til Tromsø ikke gikk og vi var nødt til å kjøre isteden (åtte timer, hurra). Etter å ha panikksydd i to dager bestemte jeg meg for å ha på meg det edwardianske ensemblet fra i sommer og heller slappe av. Kjolen kan jeg gjøre ferdig til Shirocon den 20. april.

Jeg brukte heller dagen før jeg reiste til å sitte i stua, hvor det var sol og lyst og fint, og endte opp med å rulle rundt på det støvete golvet for å leke med kattene.

Også lagde jeg pannekaker som nesten resulterte i diabetes. Det var awesome.

Mer som selve Banzaicon kommer seinere, når jeg har fått bildene. I mellomtida kan dere se på hva som skjer når man tar ned oppsatt og tupert hår og det forsøker å overta verden.

Time Travel Trouble

Det blir Banzai i år også. Temaet de har valgt i år er Time Travel Trouble, som gjør at jeg vil passe sånn høvelig inn. Kostymene blir rokokkovampyr på lørdag og peredhilkjolen på søndag. Med mindre jeg ombestemmer meg.

Jeg kontakta arrangørene og spurte om de ville ha foredrag om viktoriansk drakthistorie. Og de sa ja.

Panelet er klokka 15.00 på søndag, i storsalen, ermagerd. Jeg skal prate om litt av hvert, stilhistorie og de ulike epokene i viktoriatida, dele noen tips jeg har plukka opp veien, samt vise hva som er under et seinviktoriansk ensemble og hva som gir klærne strukturen du vil at de skal ha (dette kommer til å bli virkelig skandaløst), og snakke litt om hvordan man kan bruke viktoriatida som inspirasjon til f. eks. damppønk eller lolita.

Jeg skal også være dommer i stilkonkurransen, det kommer til å bli moro, gleder meg virkelig.

Tenkte jeg skulle gå i mot bloggerkonvensjoner og heller vise litt av rotet som har dukka opp rundt meg. Dette er skrivebordet mitt, som i det siste har vært mer sybord. Har noen skisser hengende, en viktoriansk versjon av Lokes kostyme fra Avengers som jeg virkelig har lyst på men ikke har lyst til å sy (fordi det vil bli jævlig), og hovedideen til neste års Desu, som er ørlite superhemmelig. Vampyrkjolen kan såvidt skimtes til venstre, og er ikke det pene sko? Ingen anelse om hvor jeg skal bruke dem, jeg kan knapt gå i dem.

Kostymemessig er det eneste som gjenstår før Banzai å stryke peredhilkjolen. Det grønne linet krøller seg så fort man ser på det. Kjolen er mye omsydd siden Hobbitpremieren, ny krage (som det tok en del banning til for å få til), fiksa beltet, og jeg har fått tak i alveører til den - jeg har bestilt et par slike ører i metall siden jeg kun er halvalv. Vampyrkostymet har vært ferdig siden Allehelgen, så det trenger jeg ikke å tenke på, og det er bra, for denne uka vil gå bort i å jobbe med arbeidskrav og essay om den amerikanske romantikken og bare, neeei, jeg vil ikke.

Banzaicon 2012

En skulle tro at det ikke var noe problem å få med seg to kostymer i bagasjen. I hvert fall trodde ikke jeg det, til jeg dro fram det jeg skulle ha med for å pakke ned. Jeg drepte den stakkars bagen jeg vanligvis reiser med. Jeg fikk alt nedi, og fikk den igjen mens jeg satt på den. Så gikk jeg ned for en kopp kaffe. Da jeg løp opp igjen for å pakke ned et underskjørt jeg hadde glemt å ha i, hadde det rakna en søm. Måtte ha med monsterstor Samsonite-koffert isteden.

Jeg vil ha en skapkoffert, som denne, bare større, og med hjul.

Da jeg skulle nedover fløy jeg med Widerøe.  Herfra bruker de små fly med rundt kun femti seter, og man kjenner det når de gir gass på rullebanen. I tillegg til det liker jeg flybladene deres. Jeg får akkurat tid til å lese dem på vei til Tromsø. Nummeret de har ute nå varma det ikke-eksisterende hjertet mitt. De har en artikkel om damppønk (Dampdrevne Drømmer), og skribenten er enten damppønker eller en dedikert researcher.

Lørdag, rokokko. (c) T. Pedersen.

Det viktorianske ensemblet var overraskende komfortabelt. Jeg snørte korsettet minimalt fordi jeg var redd for at jeg kom til å bli kjempevarm og miserabel. Det eneste kostymet ikke var bra for, var å sitte på tog i over to timer. (Jeg gadd ikke skifte før vi dro.) Med kø og korsett kunne jeg ikke lene meg tilbake.

DamppønketeJack Harkness til venstre! (c) T. Pedersen. (Kommenter hvis du er på bildet, så linker jeg til deg.)

Jeg turte å møte opp til style-konkurransen, jeg tryna ikke på vei opp scena, men jeg glemte absolutt alt jeg hadde planlagt å gjøre. Ingen anelse om hvordan det gikk, for toget vårt gikk akkurat da avslutningsseremonien begynte. (Jeg holder en knapp på ulvekostymet på fire bein, det var wow, samt de to utrolig gjennomførte damppønkerne. )

Kjære skjerm på bordet der, hvem er bleikest på bildet her? (c) T. Pedersen

Det var kanskje ikke en så god ide å spøke om hvor jeg kunne komme til å stikke hattenålene. Da jeg justerte dem like før jeg skulle opp på scena (jeg var sikker på at hatten kom til å falle sekundet jeg gikk opp, det ville bare vært så typisk), kom jeg til å stikke en av dem inn i skalpen. Og det la jeg ikke merke til før etter at sceneskrekken og adrenalinet hadde gitt seg. Men da kjente jeg det godt, nåla satt faen meg langt inn.

Hvis man ser bort fra kostymene var favorittdelen min av connet definitivt foredragene. Tab Kimpton snakka om webcomics, stage skills, crossplay og våpenlaging. (Jeg var vel ikke den eneste som var totalt fascinert av parykken med dingletingene?) Det er så pinlig å tro at man snakker bra engelsk til man åpner kjeften og prater med en som har det som morsmål. Da blir det bare blargh, blargh, ja, ich bin - nei vent, det er feil språk, nå holder jeg kjeft mens jeg dør av skam.

Jeg kjøpte en button det står Fabulous på - tanken er at jeg skal gi den til en Herbert i Berlin, om jeg kommer meg nedover, om jeg tør å gå backstage - og en damppønkete tegneserie jeg likte kjempegodt.

Silje Danielsen holdt foredrag om parykker. Jeg har ikke brukt parykk, men hun snakka om lace fronts og om å sy på lace. Det har jeg ikke tenkt på før, jeg føler meg så utrolig dum.

Samla har jeg kjempelyst til å prøve ut noen av teknikkene de prata om. Jeg vil lage sverd og cosplaye en mann, kanskje Kaptein Sabeltann. Jeg kunne sydd barten hans, ohoi, som jeg kommer til å hate meg selv for det. Og det kommer til å bli kjempegodt å røske parykklim av overleppa. Men så er cosplayere stort sett en gjeng masochister.