Desu, årlig rapport

Denne gangen kom jeg meg ikke ut av første flyplass før noen snakka engelsk til meg.

Jeg ble forsinka ned til Oslo på grunn av flykrøll. Ikke at det gjorde noe, selv om det var litt skremmende. Jeg fikk henta noen småting jeg hadde glemt (sonisk tannbørste, kamera og mobillader) og hadde rikelig tid til å betrakte flyene som var brakt inn for flyshow i helga. Halen til ett av dem var omtrent en etasje større enn terminalen.

Vi fikk også se norgeshistoriens største rakett bli skutt opp, to timer etter planlagt flyavgang. Det var en gjeng nerder fra Space Camp som også skulle vært med på flyet. Jeg sto og lurte på hvor jeg hadde sett en av dem før. Han skulle også til Desu - sammen med folk fra skrivegruppa jeg er med i.

Flyet ned til Oslo ble fløyet av kaptein Hammer. Hvis jeg ikke hadde lagt merke til at kapteinen var dame (med langt blondt hår og stilige solbriller) ville jeg vært skeptisk. (FIY: Halvgod innsidevits for fans av Dr. Horrible.)

Første dag hadde jeg på meg det store brune viktorianske ensemblet med kø. Jeg glemte å ta bilder og jeg har ikke funnet noen som har lagt ut, så her er et tidligere bilde av kjolen så nye (og gamle, men glemsomme) lesere veit hva jeg skriver om. Hadde tenkt å sove en time før vi gikk bort på connet men på veien dit så jeg folk i kostyme og da ble jeg så sjalu at jeg var nødt til å skifte.

De nye skoene var superkomfortable til en time før Desucon, så jeg slapp ikke unna au-føttene-mine-jeg-dør-følelsen i år heller. Tror det bare er å akseptere at man skal lide for kostymet.

Det var noen som trodde jeg cosplayet Alexia Tarabotti fra Soulless. Jeg var i sjuende himmel over at det er noen i Norge (som jeg ikke har tvunget til på lese introdusert serien til) som veit hva det er.

Kostymene jeg husker spesielt: flere Doktorer, Dalekkjole, Tony Stark, Sherlock(!), Loki, en damppønker med hatter som lett utkonkurrerte min, en gjeng folk fra Homestuck (uten at jeg veit hva det er), og fantastiske Disneykostymer. Spesielt å nevne er Kida fra Atlantis. Hodet lyste opp.

Jeg har liksom på følelsen av at jeg så et kostyme fra Dr. Who som var superawesome, men jeg husker ikke hva det var. Men jeg har masse streker på hendene, det er litt foruroligende...

Det føles som om det var veldig lite som skjedde. Vi havna på et foredrag om furries, med oppramsing over alt en stakkars fursuiter går gjennom. Det er mye fordommer mot furries som de ikke fortjener. Man skal være dedikert for å gå rundt i et kostyme det kan bli opp mot førti grader inni. Og draktene er dyre å kjøpe, og kompliserte å lage. (Så selvfølgelig har jeg lyst til å bygge en!)

Turen gikk innom Outland et par ganger. Jeg kjøpte flaggermusøredobber, The Adoration of Jenna Fox av Mary E. Pearson, og the Sherlock Holmes Casefiles.

Jeg er litt skuffa over damppønkforedragene. Hattelaging var forklart med en tutorial som finnes på nett i tusen varianter, og det varte i tre minutter mens det var avsatt en time. Og "Steampunk og 1800-tallets inspirasjon", som jeg virkelig hadde sett fram til i håp om viktoriansk drakthistorie (og sjansen til å bli irritert periodepurist når foredragsholderen daterte noe feil), handla om dampkjeler og tannhjul og luftskip.

Det var lettere å reise hjem i kostyme enn jeg trodde. Jeg kom meg gjennom sikkerhetskontrollen uten å måtte ta av de fem cm lange nålene jeg lukker skjørtene med. Det peip ikke engang. Men, hvor jeg hater trapper.

Det røde ensemblet hadde en slags hypnotiserende effekt på småjenter. Kanskje det er hatten. På vei ut av Oslo S hørte jeg to stykker som snakka om meg:

- Hun er fin på håret.
- Nei, hun er fin på håret og hun er rik.

På Gardermoen var det ei lita jente som lurte på hvorfor jeg tok fly hvis jeg var prinsesse. Jeg forklarte at selv prinsesser tar flyet av og til, når de flyvende teppene har punktert.

Fra naww til arrgh: det som irriterer meg mest mens jeg er i kostyme er folk som tar bilde uten å spørre. Spesielt om de sniker seg inn med mobilen og later som ingenting (tro meg, du er ikke så ninja som du tror). Jeg er kanskje en gærning i kostyme men det er vanlig folkeskikk å spørre før du tar bilde av folk for å dele det på Facebook og fortelle hvor spennende livet ditt er. Jeg skal få meg nymotens telefon (den jeg har nå er elleve år gammel) og svare med å ta bilde av de som tar bilde av meg. Se om de liker det.

Flyet mitt var seint fra Oslo, så jeg ble sittende. Halve skrivegruppa mi, også i kostyme, hasta forbi og vinka. Jeg satte meg ved ei dame som hadde Nordlandsbunad på seg, for da virka jeg kanskje ikke fullt så gæren.

Det var greit å ha kostyme på seg, jeg fikk masse greie kommentarer om hvor fint det var, men da jeg kom inn på flyplassen i Bodø så de andre reisende på meg i et kollektivt ka farsken. Si hva man vil om søringer, oslofolk har iallfall manerer til å ignorere galskapen din og late som om det er heilt normalt. Jeg følte meg som en komplett idiot til vi gikk ut til flyet. På veien fikk den ene piloten øye på meg og ga meg begge tomlene opp gjennom frontruta. Da var alt greit igjen.