Sying i det Siste, Samt Annet

Jeg har flytta til Tromsø. Begynner skole her snart. Det blir kun enkeltemnner dette året, men det blir awesome nok. Et av dem er Villains in English Literature. Tok ikke det kun fordi det sto at Dracula er en av skurkene vi skal analysere, neida.

Begynner så smått å komme meg i orden. Akkurat nå er det største mangelet en ordentlig skrivepult. Bare at i mitt tilfelle vil den bli brukt til sying. Jeg har begynt litt på toppen til Allehelgenskostymet, men det er ikke kommet langt nok til at det er noe å ta bilde av.

Jeg som ikke er sosial i det heile tatt har vært litt sosial de siste dagene. De andre i huset er kjempegreie og superfantastiske og ikke skumle i det heile tatt. Vi fire som bor i denne leiligheta er Whovians alle sammen, så vi kommer til å grine i kor seinere på høsten. Gleder meg!

Det var litt bittert å oppdage at en av tingene jeg hadde sett mest frem til ved flytting, ikke blir noe av. Tromsø har sitt eget con - Natsucon, som ble avholdt seks dager før jeg kom hit. Jeg ble litt skuffa, og det har gått over, men jeg har forbanna meg på at jeg skal finne det største Allehelgenspartyet på øya og gå på det. Samme faen hvor mange fulle folk som kommer til å være der. (Rococo gown of DOOM coming through!)

Og mens jeg snakker om hvor langt jeg har kommet og ikke kommet på det: forstykket er ferdig. Det er brodert med litt forskjellig garn, designet er basert på Tree of Life, bare opp ned. Fordi at symbolsk at. Også er det et spindelvev på, og litt ekstra blonder som mugg eller noe på vampyren, fordi der klipte jeg et ørlite hull i bomullsstoffet da jeg skulle snippe en tråd.

Da jeg dampa tingen krølla stoffet seg ganske mye. Det ville vært krise om forstykket ikke hadde vært til akkurat dette kostymet. En vampyr som netttopp har krafsa seg opp fra ei kald grav kan gjerne være litt krøllete.

Dagen før jeg dro ble jeg endelig ferdig med toppen til det røde viktorianske skjørtet jeg lagde for et par år siden. Da hadde den ligget et år i må-gjøres-snart-eska. Kjøpte meg ny duppeditt for å slå i maljer med og maljene ble kjempefine.

Det kommer bilder av heile greia seinere. Ensemblet skal være med på ei oppvisning på ei slags messe like utafor Sortland, Landbruk i Nordavind. Kjolene mine kommer nok til å stikke litt ut blant omsydde klær og DIY, men det får være. Nå krysser jeg bare fingrene for at jeg får snille modeller.

Til sist har jeg lagd meg en engelskspråklig blogg for klærne jeg syr. Jeg fortsetter å skrive her og oversetter alt kostymerelatert til Sew Impossible. (Sånn høvelig.)

Nå skal jeg gå og lese boka jeg fant i postkassa da jeg kom hjem i dag. Artemis Fowl & the Last Guardian er den siste boka i serien, og jeg er litt redd for hva som kommer til å skje. Noen kommer til å dø, og jeg kommer til å svømme i tårer.