(Den edwardianskinspirerte kjolen jeg begynte på i april ble det ikke noe av. Kostymet så ikke ut på innsiden. Jeg hata kjolen og det var ikke noen vits i å fortsette med noe jeg ikke ville bli fornøyd med, så jeg tok den fra hverandre.)
Med Desucon overstått kan jeg annonsere planene for neste cosplay - og dette er et faktisk cosplay, ikke et originalt kostyme. Kaptein Sabeltann skal
Dette er en gammel kostymetegning så ikke se så kritisk på den. Jeg finner ikke den nye. |
Det blir noe lignende som dette. Jeg blander litt fra TV-serien (2011) og forskjellige versjoner av kostymet hans opp gjennom årene. Jeg har funnet tidsriktig mønster jeg skal forstørre og jobbe ut fra, så hurra for muligheten til å banne over forskjellene mellom moderne og rokokko passform.
Vikinggruppa jeg er med i skal ha festivitas på Hobbitpremieren her i Tromsø. Jeg skal være dvergedame med masse, masse skjegg. Siden det er litt under et halvt år igjen, har jeg det ikke akkurat travelt. Jakke, sko og armbeskyttere er ferdig. Jeg trenger bukser og en tunika. Og kanskje ei øks eller slegge eller, ja takk, begge deler.
Til sist skal jeg lage en senviktoriansk kjole inspirert av galehuskjolen til keiserinne Elisabeth i musikalen om livet hennes. Jeg fikk en haug nydelig stoff av tanta mi som bare ber om å bli brukt:
Kun det gylne stoffet altså. |
Jeg visste ikke engang at det fantes noe sånt som vikinggrupper, haha. Men det fins vel kanskje saker og ting for likesinna hvis man bare leiter etter dem (og ikke er redd for å møte folk man ikke kjenner, ehe). Jeg føler at "awesome" er et ikke dekkende nok ord for å beskrive det at du faktisk skal lage Kaptein Sabeltann-kostyme, så det får gå med det. Awesome.
SvarSlettDet blir lettere å møte fremmede når man allerede veit at man har noe til felles med dem. De blir litt mindre skremmende. (Og så hjelper det at man får muligheten til å bable om noe man virkelig liker!)
Slett