Kaptein Sabeltann er en ignorert mann

Siden det er to måneder igjen til Halloween er det kanskje på tide å begynne på kostymet hvis jeg skal ha håp om å få det ferdig i tide. Jeg har tenkt på Kaptein Sabeltann som et enkelt kostyme, men med tanke på all pynten som skal på (pluss hatt og sko og bukser og sverd og sikkert et par ting jeg ikke husker nå) kommer det til å ta litt tid.

På den lyse sida har jeg endelig fått ferdig prøvemønsteret og justert det. Tok meg kun to måneder å få baken i gir. Det stripete stoffet skal være mellomfór, for å gi litt ekstra støtte til fløyelen.

Bildet ser kanskje rart ut med jakkeskjørtet hengende, men jeg lover at det kommer til å bli bra. (Håper jeg.) Sylvilel mener det ser ut som et rosa forkle. (Takk.)

Jeg kludra til ermemønsteret to ganger. Først ble de alt for små og etter at jeg hadde lagt til de tjue(!) centimeterene som mangla, så de ikke ut som ermer lengre. Så jeg brukte denne tutorialen isteden. (Neste gang jeg prøver meg på manneklær jeg ikke har snøring på og i tillegg insisterer på å sy fra et tre hundre år gammelt med tidenes vageste sybeskrivelse - skyt meg. )

Istedenfor å jobbe med Sabeltann har jeg begynt på to mellomstore prosjekt. Det første (og kuleste) er litt brynjemaking. Dvergedama skal ha ermer på jakken. Ringene er litt større enn de burde være, men jeg valgte å lage litt store ringer fordi det var enklere. Jeg hadde ikke lyst til å gråte over et håpløst prosjekt og trodde brynjemaking skulle være grufullt og vanskelig, men det er så enkelt at woho! Det eneste negative er at det gjør vondt å holde på med etterhvert. (hva slags senebetennelse er det du snakker om jeg har da ikke senebetennelse, nope)

Jeg vokste opp hos besteforeldrene mine, så mor er på en måte mamma og hun blir åtti år seinere i september. Så jeg strikker henne et gigantisk sjal i bursdagsgave, etter dette mønsteret, av et absolutt nydelig garn jeg forelska meg i. Garnet er  fantastisk - kjempevarmt - jeg merka varmen allerede mens jeg nøsta det opp.

Ironisk nok har dette prosjektet (som jeg gikk ut i fra skulle bli en dans på roser) dytta meg til randen av galskap. Herregud i helvete, jeg begynte med fem masker og da jeg var ferdig hadde jeg over fire hundre, og midt i var jeg nødt til å rekke opp tjue omganger fordi jeg hadde gjort en dustefeil. Gah.