Huset vi bor i

Jeg har bodd her i et år nå. Egentlig skulle jeg videre, men det ble ikke slik. Det føles litt rart å forbli på samme plass i mer enn ett år, men det er fint også. Man trenger ikke tenke på oppbrudd eller hvordan man skal få all møkka man anskaffer seg med til neste plass.

Rot og ideer over sybordet mitt.

Jeg har ei hule. Jeg var solgt dagen jeg kom hit, uten å ha sett bilder eller noe, og ble introdusert for det rare rommet. For øyeblikket er det alt for rotete der.

Jeg er ikke videre interessert i interiør,
men det er ikke vanskelig å gjette seg til hva slags pynt som tilhører meg.

Denne Daleken er for lat til å eliminere livsformer.

Vi er to katter og fire mennesker, selv om jeg av og til identifiserer meg mer med de pelskledde. (Vi deler yndlingshobbyer - soving og sying.)

Jeg sydde og Vega var så nysgjerrig på symaskinen at jeg løfta henne opp på fanget for at hun skulle få se.
Forventa at hun skulle bli redd og hoppe ned, men hun ble sittende og se på.