Dvergedame

I fjor var jeg ferdig med kostymet til hobbitpremieren to timer før vi dro av gårde. Jeg takler sånn stress jævlig dårlig, så jeg starta med årets kostyme sånn cirka ti måneder i forkant.

Og det har gått så bra at jeg har gitt meg selv mer arbeid med å akseptere en commission (prinsesse Gulltopps kappe fra den originale Reisen til Julestjernen som jeg ikke fikk tatt bilde av før den dro av gårde til en lykkelig eier) og lovte en roomie å sy alvekjole til henne. Og siden det ikke var nok bestemte jeg meg for at hm, trenger vikingkostyme klart til 5. desember. Jeg har to uker på meg, et hav av tid, la oss håndsy driten!

Ikke alt er fælt. Se på det nydelige båndet vi fant til alvekjolen!

Nå ligger det tre halvferdige kostymer rundt omkring og roper etter meg, så, for det meste går livet i soving, sying, jobb (som også er sying!) og internett. (Hvem trenger vel et liv?) Men jeg kommer til å bli ferdig i tide og det er en fantastisk følelse. Jeg er evig sjalu på cosplayere som kan starte et stort kostyme ei uke i forveien og bare sy og lime til det er ferdig, for sånt gir meg grå hår og får meg til å glefse til naboene.

Frakken har vært ferdig lenge. Ringbrynjeermene ble fine.

Jeg har plukka opp delene til dette kostymet etterhvert. Det aller meste kommer fra Fretex. Vi skal stå på kinoen over flere dager så jeg har ordna med litt forskjellige klær til å ha under frakken. (Bare fordi at jeg ser ut som en dverg betyr jo ikke at jeg skal lukte som en.) Jeg gleder meg til å ha på verdens mest behagelige haremsbukser. De er så posete at jeg har greid å snuble i dem og endt opp pladask på magen. (Jeg er et veldig majestetisk vesen.)

I fjor var jeg innom kinoen mens resten av vikingene sto der i dagene etter premieren. De poserte med våpen og så veldig stoiske ut, men det har jeg ikke ro til så jeg skal ta med meg litt nålebinding og holde på med det isteden. Og hvis noen kommenterer på at jeg vikingstrikker vil jeg introdusere dem til godeste frøken Sleggedegge.

Og angående slegge... Den er ikke ferdig enda og langt fra perfekt. Jeg er ikke vant til å lage props. Den er inspirert av Dwalins slegge, men aldeles ikke lik. Basen er styrofoam, med litt pålimt mosegummi og lufttørkende leire til detaljer. Overflaten ble litt grovere enn planlagt, for jeg fant ikke støvmaska da jeg skulle sande den ned, og jeg greide ikke å holde på lenge før jeg kjente at støvet la seg godt til rette nedi luftveiene på en måte som sikkert vil gi meg kols i førtiårene. La oss bare si at den er godt brukt, og at orker er tjukke i huet. Gelek d'ashrad bark!