Kostymemaking

I fjor fikk jeg komme på besøk til kostyemeavdelinga på Hålogaland Teater. Et av spørsmålene mine der var, hvordan er en vanlig dag? Og de svarte, vi har ikke  vanlige dager. Og etter å ha lagd kostymer en god stund, både til meg selv og andre, kan jeg si meg enig det.

Kostymemaking er variert arbeid. Noen dager går til å lage endeløse rysjer til viktorianske kjoler, så kommer handsøm i ull til en viking - og neste dag sitter en til albuene i maling for å få klær til å se slitte og gamle ut.

Ganske tilfeldig ble jeg med på å lage kostymer til en kortfilm satt i en postapokalyptisk setting. Klærne kom fra Fretex og ble malt i diverse interessante sjatteringer (og det samme skjedde med hendene mine, for hvorfor ikke, jeg ga opp å bruke pensel).

Bedre bilder får kanskje komme etter hvert.

Det beste med dette prosjektet var å få lov til å sette fyr på ei merkebukse. Dyr merkebukse, går jeg ut i fra, så jeg gikk fram med stor entusiasme. Kanskje litt for stor entusiasme, for jeg endte opp med å sette fyr på mitt venstre kne i tillegg.