Le Stomacher

Det er moro å tegne små detaljer. Like moro er det ikke å sy dem.

Et av skryteplaggene mine jeg skal sende inn bilder av til KHIO for å se om de vil ha meg som kostymedesigner er det handsydde blå rokokkoensemblet jeg lagde rundt juletider. Ei uke før planlagt fotoseanse (som det kanskje ikke blir noe av fordi det stormer og jeg antakelig kommer til å ende opp med skjørtene over hodet i denne vinden) innså jeg at jeg ikke var ferdig med antrekket. Jeg hadde glemt stomacheren, som sikkert heter forstykke eller bryststykke på norsk, det lille trekantforma stykket i front.

Den stoffrelaterte biten er ikke fullt så spennende denne gangen, så jeg skal heller kjede eventuelle lesere med enda at innslag av jeg-kan-ikke-brodere-men-gjør-det-allikevel!

Mor har brodert en drøss bunader og ga meg en pose vintage ulltråd som hadde blitt til overs. Hun har nesten gitt opp å lære meg noe som helst broderirelatert. Da hun så de første blomstene (som jeg tok opp igjen dagen etterpå) bare sukka hun og sa at jaja, du får det iallfall til å ligne på blomster. Altså ikke fullt så ille som den ene gangen jeg prøvde meg på hekling, og fikk til en blomst etter mye banning. (Da jeg viste den fram sa hun at den var fin. Så spurte hun hva det var.) Fikk litt bedre respons da hun så det ferdige forstykket, så jeg har kanskje lært noe på veien?

Selve broderiene tok meg fire-fem dager. Skulle tro fingertuppene mine var trygge med ei butt nål, men den har vært slemmere enn de skarpe jeg syr med. Som om det ikke var nok med dype og brede nålestikk greide jeg å skjære meg på en kniv mens jeg holdt på - jeg satte plaster på, stakk meg litt og så la jeg ikke merke til at det starta å blø igjen mens jeg broderte. Jeg la arbeidet fra meg og så var det blod over halve datamaskinen min og på bordet - jeg fikk litt på en av de gule blomstene også, men jeg tror ikke det vises.

Prøvde på med jakken i går og forstykket er greit. Broderiet blir fint så lenge man ikke sammenligner med originaldesignet på tegninga.

Best av alt har jeg endelig greid å fange noe av Maus virkelige personlighet - altså den onde sida hun aldri viser mens det er andre rundt, da later hun bare som om hun er grei og snill og kjempepen. Neida, hun gjesper.