Halloweenmusikk

Da jeg satte på ei halloweenliste på Spotify hadde de sneket inn filmmusikk fra Twilight. I AM OFFENDED TO THE cORE of MY BEING. Skal man ha noe gjort riktig må man gjøre det selv. 

Where the viaduct looms like a bird of doom 

as it shifts and cracks

where secrets lie in the border fires

in the humming wires

and you know you're never coming back

On a gathering storm comes

a tall handsome man

In a dusty black coat with

a red right hand

Girls that glitter love the dark 

We lace it through our bitter, black little hearts 

And then we feign surprise when we see 

That those we've loved to love 

Have seeped into our poisoned blood

As autumn leaves turn brown, and tumble to the ground,

You'll surely know the Shadow Show's in town!

Pacing slowly round each other in the rain

Our eyes are locked as you unsheathe your sword cane

We know each other, although we've never met

An ice cold gaze you won't soon forget

You swing and thrust, I wrap you in my coat

Suddenly behind you, and my blade is at your throat

You kick and swing your fists and blade and shoe

But all your twitching, pulling, has cut your neck in two

*

Høstmusikk

Høst. Også kjent som perioden av året hvor jeg har mest lyst til å flytte ut i skogen selv om jeg hater insekter og regn og ikke ville greid meg i en halvtime uten wifi.

Litt musikk å drømme seg bort i mens det stormer ute:

Perfect Day, Miriam Stockley 
Outro til en av Miss Potters historier. Husker at jeg så den som barn og sangen bet seg fast.

Trollferd, Kari Rueslåtten 

The Maiden and the Selkie, Heather Dale 

En selkie er en sel som blir menneskelig når den tar av seg selskinnet. Det finnes mange historier om hvordan mennesker har gjemt skinnene deres og tvunget dem til å bli på land for å gifte seg med dem og da er denne historien et lystpunkt - her er det en selkie som kommer inn på land for å fri. 

Helvegen

Hvis du har vært innom en vikingrelatert blogg de siste ukene er sjansen stor for at du allerede har sett den, men her er Helvegen, som den ble fremført på Borrehaugene.

Lord of the Rings - the Musical

Musikalversjonen av Lord of the Rings skal ut på verdensturne i 2015. Så hvis noen Tolkienites har greid å komme seg på beina igjen etter Battle of Five Armies vil de kanskje ha noe å finne på etter at Jacksons andre trilogi er ferdig på kino. Hvs musikalen stikker innom en plass ikke alt for langt fra Norge hadde det vært morsomt å blande musikalfanatismen med forkjærligheten for Middle-earth.

Visuelt og karaktermessig er musikalen veldig annerledes enn det de aller fleste er vant til fra filmene. Og siden Tolkiens murstein skal presses inn i et show på tre timer er det plenty av kutt, både i handling og karakterer. Men jeg tør å tro at musikken og showet gjør opp for det. Musikalen beskrives som et sceneshow - sist gang hadde de Cirque de Soleil med på laget, så blant annet kommer alvene i Lothlorien svevende ned fra taket og orkene er også temmelig spreke.

Så langt liker jeg hobbitsangene deres best. The Cat and the Moon er basert på en av drikkevisene i The Fellowship of the Ring. Hobbitene har kommet seg til Bri og danser med menneskene på den Steilende Ponni. En versjon av denne drikkevisa synges av Bofur i den forlenga første Hobbitfilmen.

I Lothlorien blir det enklere å se at kostymedesignet er annerledes. Det er en svarthåret Legolas som leder an sangen i begynnelsen (okei, for håret hans blir aldri beskrevet i bøkene), og Galadriel er veldig forskjellig fra filmdesignet. Jeg elsker at hun har en slags rustning, selv om det kun er et metallkorsett. Her er hun gitt styrke, hun kan forsvare Lothlorien, i motsetning til filmene, hvor hun virker mykere. Det er lett å glemme at hun er tolv tusen år gammel, sterk som som bare fy og at det er hun som har skapt skogsriket hun bor i. Yndlingsverset mitt, hvor Legolas beskriver hvordan hun skapte Lothlorien, har dessverre blitt kutta fra denne versjonen og det gjør meg uhorvelig trist.

I Now and For Always har Frodo og Sam kommet seg godt på vei til Mordor. De snakker om historier, hva slags fortelling de selv har havna i og hvordan deres historie vil bli fortalt. Dette er den fineste sangen i hele musikalen, så hvis du kun skal høre på en - hør på denne, den er så fin og trist, og, neida jeg gråter ikke, jeg bare... jo, jeg gråter. Og det vil nok du også gjøre etter å ha hørt Frodos vers. Og etter at du har hørt denne sangen bør du se hvordan det ser ut på scena, og ha lommetørkle klart.

Værsåsnill noen jeg trenger noen å snakke om denne musikalen med!

Through your Eyes on Christmas Eve

Når det kommer til jul er jeg Grinchen, bare litt mindre grønn og uten en slutt hvor hjertet mitt vokser tre størrelser. Men denne sangen kan nesten få meg til å føle noe annet enn irritasjon over høytida.

The Tolkien Ensemble

Det lakker mot Hobbiten. Jeg kan ikke tro at jeg ikke har posta ordentlig om The Tolkien Ensemble før, men uansett, dette er ei dansk gruppe som har tonesatt alle sangene som finnes i Ringenes Herre.

Dronning Margrethe av Danmark har illustrert albumene og de har Christopher Lee med på laget. (Christopher Lee som har sunget metallopera, jakta på nazister, hilst på Tolkien, vært Saruman, spilt Dracula flest ganger og har et enormt okkult bibliotek jeg gjerne skulle fått boltre meg i.)

For ikke å snakke om at det er fantastisk musikk som passer til universet, fra folkelige hobbitsanger til mektige dvergestemmer, klokkeklare alver og durende enter. De greier til og med å gjøre Tom Bombadils ring-a-dong-dillo levelig.

The Old Walking Song. 

There is an Inn, a Merry Old Inn

Galadriel's Song of Eldamar

The Song of Durin

Trøllabundin

Ikke heilt Allehelgensaktig, men trolsk allikevel. Jeg er aleine hjemme, hører på musikk og "introduserer" naboene til yndlingsgrusikalen min, lager middag og vet at jeg burde gjort ferdig Kaptein Sabeltanns hatt til den skal brukes i morra - og storkoser meg. Gruelig Halloween!

Talk Like a Pirate Day (Kaptein Sabeltann)

For de som ikke veit det - 19. september er det Talk Like a Pirate Day. (Arr.) Så jeg kan poste litt piratrelatert Jeg har ikke mye å vise til, men Kaptein Sabeltann is coming along. Dere må bare tro meg. 

Først litt stemningsmusikk: 

Siden jeg hadde planlagt å flytte fra Tromsø ligger store deler av det jeg skulle bruke til Sabeltann hjemme-hjemme, så jeg har ikke gjort ferdig noe unntatt pistolen hans. Så langt har jeg sydd ei svart syttenhundretallsskjorte som kun trenger en gullknapp og 10 cm blonder på halsstolpen før den er ferdig. Den ble sydd uten mønster. (Selvfølgelig har den hvite kattejævelen i huset funnet det for godt å sove på skjorta som engang var svart.) Jeg har også begynt på en vest som ligger halvferdig og venter. 

Dårlig bilde er dårlig.
Legg merke til at romkameratene mine har omarrangert stua igjen.

Selve frakken er sånn høvelig ferdig. Den har fått lommer som faktisk ikke var så horribelt vanskelige å sy. Det er litt urettferdig at den ser så utrolig enkel ut på bildet - bomullsfløyelen får frakkeskjørtene bak til å forsvinne inn i hverandre - for jeg har lagt ned mye arbeid i faenskapet. På den lyse sida er frakken er veldig fin å snurre i, så sjansen for at jeg kommer til å være verdens mest jentete Sabeltann er stor.