Enda mer plantefarging

Den lille rabarbraen som sto igjen i hagen ble til plantefarge. Det som er fint, er at det er bladene som gir farge, så til neste år kan jeg bruke hele planten til noe når det skal bli syltetøy og rabarbrakake. Ikke tidsriktig til vikingtida, siden rabarbraen kom hitover en gang på syttenhundretallet, men jeg likte farga. Den har blitt litt brunere i ettertid. 

Jeg har tatt til å kalle dette prosjektet "fifty shades of yellow". (Fordi jeg er litt bitter, jeg liker hverken den såkalte bokserien eller gult.) Men gurkemeie ga fantastisk sterke gulfarger til og med jeg ikke kan motsette meg helt. 

Jeg skal prøve meg på å farge med gulrot en gang til. Her brukte jeg kun avkoket til fem-seks gulrøtter. Til neste forsøk skal jeg bruke en masse gulrotskrell jeg tar vare på, og koke fargestoffet i en time, som jeg vanligvis bruker. (Men garnet var snøhvitt før det gikk i gryta, så ikke helt bom.) 

Hvordan forklarer jeg  dette uten å høres gal ut? Jeg koker alltid potet med ei klype rosmarin, for det blir nom. En dag tørrkokte jeg nesten potetene. Jeg redda det men da jeg tok potetene ut av vannet så jeg at vannet var brunere enn vanlig. Så da skifta hjernen gir og jeg slang oppi litt alun og en garnbunt. For science! Selvfølgelig ble det også gult-ish.

Også litt juks igjen. Jeg fant enda litt konditorfarge. 

En av reglene jeg har satt for meg selv er at jeg ikke skal bruke matvarer som kan spises til farging. Allikevel ville jeg farge med kaffegrut. Så dette er kaffegrut som allerede har blitt kokt kaffe på, oppsamla over et par dager i fryseren, også ble det kokt farge på det. Siden kaffebønna teknisk sett er et bær, satte jeg farga med salt og ikke alun. 

Jeg fant et stakkars forlatt krydderglass som hadde utløpsdato i 2009 i skapet. Istedenfor å kaste det ble det farge (og karri overalt). 

Før jeg flytta ut hjemmefra elska jeg å komme nordover til besteforeldrene mine. På høsten brukte vi å plukke masse bær, og en av tingene jeg insisterte på å lage, var blåbærsaft. Men ingen andre likte det, så da jeg dro hjem ble flaskene bare stående der. Og der står de fremdeles, så jeg tok ei flaske fra 2005 og brukte det til å farge med. 

Jeg har fått høre at blåbærfarge skal blekne veldig fort i sola, så jeg har hengt en av buntene opp i et vindu for å se hvor lysekte farga er. Så langt ser den ut til å holde godt, men så har det ikke vært så veldig mye sol å rope hurra for heller. 

Plantefarging (og litt juks)

Røsslyng, som er tidsriktig for vikingtida. Fantastisk gyllengul på hvitt garn, og grønt på grått garn. Kameraet mitt greier ikke fange fargene helt, så bare tro på meg værsåsnill, fargene er fantastiske. 

Grønnfarga garn med ufarga garn.

Skjønt jeg hadde endt opp med en annen farge enn gult følte jeg for å eksperimentere litt. Så jeg fant på dette en lørdagskveld jeg huska at jeg hadde ubrukelige konditorfarger i skapet. Farga ble satt med eddik.

Blande farger.
Dette ser kjent ut...

Fargene er litt dypere irl.

Og så over til plantefarger igjen - paprikapulver. Farga ble fin, men ikke så dyp, så den kommer ikke på lista over ting jeg skal prøve igjen. 

Og her er et bilde av alle garnbuntene som har fått farge så langt. Her kommer den gyllengule røsslyngen frem for fullt til venstre, under den blå.

Plantefarging

Ærlig talt må jeg si at jeg brant meg litt på plantefarging, men tiden leger alle sår og i påsken prøvde jeg meg på å farge skjorta sterkere rød med rødbeter. Det gikk heller ikke bra.

Men third time's the charm, så da jeg satt med jordbærskrell etter en hel palle jordbær bestemte jeg meg for å prøve igjen. På ull denne gangen, siden lin ikke er spesielt samarbeidsvillig med farge. (Også hadde jeg lest litt i plantefargingsboka jeg kjøpte på sist vikingmarked.)

SUKSESS!

En av feilene jeg gjorde ved siste fargeforsøk var at jeg lot stoffet ligge i kaldt fargebad. Nå lar jeg garnet småputre på ovnen i en time. Siden dette er bærfarge har jeg bare satt fargen med salt.

Da det gikk bra måtte jeg prøve litt mer. Jeg kjøpte alun for å sette farga. Fikk ideen med å farge med geitrams herfra. Geitrams høres ikke ut som en ting som vil lukte godt om du koker den, men hele huset lukta som rabarbrasyltetøy og familien ble litt skuffa da de innså at jeg ikke kokte noe spiselig. Og farga ble lysende neongul! 

Se hvem som har fått seg instagram og møtte prøve filter.
Jeg er sewimpossible, for de som vil stalke.

Bitt av basillen gjorde jeg masse research, gikk til innkjøp av ei gryte bare til farging, og sykla i fjellet for å sanke fargemateriale.

Denne satt på trappa til hytta.

BREGNER JEG ELSKER BREGNER

Gul: bregner. Beige: bjørkebark.

Så jeg farga med bregne, og bare... unnskyld, skulle det ikke bli rødbrunt? Og bjørkebarken endte med svakt beige, kanskje fordi jeg bare brukte inntørka greiner. Men farga man ender opp med kommer litt an på hva slags type mordant du bruker, kanskje det har blitt brukt jernmordant i de mørke fargene jeg har sett.

Løvetannrøtter.

Jeg var litt lei av gult, så gjorde mer research på planter som er tilgjengelig i Norge, lette å sanke og IKKE gir gulfarge.

Så jeg løp på butikken for å få tak i spinat og angrep løvetennene i hagen for å grave frem røtter. Det skulle bli henholdsvis grønt og brunt, men... nei.

Neste gang jeg prøver løvetannrøtter skal de få stå i vann natta over og nå holder jeg på å lage jernmordant med et par rustne jernhengsler lagt nedi en lake av vann og eddik. Den er ferdig om et par uker, så jeg får smøre meg med tålmodighet.