Snirkelsko

Det eneste som er  verre enn klesshopping er å finne sko. Sist gang jeg måtte på skobutikk gikk det sånn høvelig bra - endte med et par sko som var okei, men ikke helt perfekte. Så jeg pynta på dem.

Jeg ville at snirklene skulle ha en slags 3D-effekt og kom på at jeg hadde litt lateksmaling til overs fra et annet prosjekt. (Malinga er til å lage knotter under gymsokker - sokkene mine endte med små kattepoter under.)

Og resultatet ser temmelig okei ut det også :D

Sydd i det siste

Mellom de store prosjektene det siste året har jeg jobbet med småting som ikke har fått sin egen post.

Hadde planer om at peredhilkjolen skulle selges, så jeg gikk over den, men kom fram til at den er litt for slitt til at jeg kan sende den videre med ren samvittighet. Den har vært med på diverse eventyr og vært i vask tre ganger. Men det er masse stoff i den så nå ligger den i gjenbrukskurven og venter på et passende prosjekt.

Et av stoffene jeg kjøpte i Finland for et par år siden har blitt til et skjørt. Stoffet er en lett bomullspoplin og det var en drøm å sy i det. Lukning med glidelås og knapp. Skal selges.

Jeg hadde en ødelagt gammel skinnkoffert som jeg tok fra hverandre. Den ble til jernaldersko og tre belter som på bildet.

Siden de fleste tingene jeg har sydd har vært historisk inspirert har jeg ikke stor erfaring med mer moderne oppfinnelser som vlisofix eller vlieselin. Prøvde ut forskjellige typer vlies for å bli kjent med dem og sydde en del krager etter dette mønsteret. Den hvite kragen har en vattert vlies jeg gjerne vil bruke om igjen, ellers var det ikke så spennende.

Denne underbust-vesten sten var en sen julegave til en av romkameratene mine fra Tromsø. Sydde på den i januar. (En av lærerne mine ble imponert over at jeg allerede holdt på med neste års julegaver et par uker inn i det nye året. Sa ingenting. Nikk og smil.)

Elsker gullsnirklene.

Denne er kjempegammel, men det er en av tingene jeg aldri har posta om fordi stoffet er umulig å fotografere. Jeg tror det er et møbelstoff, men kan ikke være helt sikker, den ble med da jeg kjøpte en handlepose med stoff på bruktbutikken. Den har vært med på et par marked uten å få ny eier, så den ble gitt vekk under siste flytting.

Rufseteppet fra jul er ferdig, akkurat i tide til at det plutselig ble høst og kaldt om nettene.

Den første hengselkjolen min var sydd i et snitt som ikke passer til kroppstypen min, så den har blitt solgt og sendt av gårde til en ny eier i Danmark.

Gjenbruk: Kongler til opptenning

Jeg er oppvokst hos besteforeldrene mine. Mor og far er mennesker som tar vare på ALT, og far er den verste/beste - det kommer an på hvem du spør og hva de synes om tingene som har stått i kjelleren siden 70-tallet. Han tilhører generasjonen mannfolk som har et slags verksted i huset, og er kreativ med alt fra stuemaling til bilmekking til potetsetting og har garasjen full av merkelige ting som trenges når vi minst forventer det.

Dette er at av prosjektene hans. Før var det et ganske forvridd plastskjeft på brødkniven deres fordi et av barnebarnene deres (okei, det var meg...) la kniven for nær ei varm stekepanne. Det var ikke noe i veien med knivbladet, så far spikka nytt skaft (etter å ha levd med vinglete kniv i seks år) og det ble kjempefint!

Hvis jeg kunne velge ville jeg lagd mesteparten av julegavene jeg gir bort. Jeg blir mer og mer oppmerksom på at ting som er billige er billige fordi de som lager dem blir utnyttet. (Etter å ha sydd en stund og sett hvor lang tid det tar å produsere kvalitetsplagg er det nærmest dissosiativt å se hvor lite klær koster.) I år hadde jeg ikke tid på grunn av skole og Hobbitpremiere, men jeg fikk lagd et par småting.

Små lys støpt i eggeformer.

I tidligere juletider har jeg laget lys av restestearin. Det blir en god bit igjen av kubbelys og det går da ikke an å kaste det. (Og hvem vil ikke ha muligheten til å leke med brannfarlige ting? Du veit, FOR SCIENCE! Jeg har lært at stearin som faller på stekeplate ikke tar fyr.)

Jeg husker ikke hvor, men et sted på har jeg sett at stearin + kongler blir god opptenning. De ble lagd uten å følge noen tutorial; jeg bandt en liten hyssing rundt hver kongle og dyppa dem i stearin som var kald nok til at den hadde litt snerkete overflate (tykkere lag stearin på mindre tid).

Jeg måtte prøve dem så klart.

Jeg ville ha kule bilder av en brennende kongle i handflaten, men det gikk som det selvsagt måtte gå:
"HAH, FIRE CANNOT KILL A DRAGo--- AUau varmtvarmtvarmt." 

Mockingjay: Capitol Couture

Det ble litt ekstra high fashion da jeg var ute sammen med venner for å se Mockingjay.

Selvfølgelig heier jeg på distriktene (jeg kan ikke engang svitsje innom Skal vi danse uten å få kvelningsfornemmelser av hvor likt det er hvordan Capitol gjør Dødslekene til show), men når det kommer til kostymer er det mye mer forlokkende å kle seg som en motebevisst, overpriveligert barnemorder, ahem, innbygger av Capitol.

Capitols klær fra filmene er skulpturelle, figursydde og overdådige. Jeg ville beholde følelsen av haute couture og ikke gjøre noe kostymeaktig, så jeg sikta på noe tettsittende med uvanlige detaljer.

Jeg kjøpte et skjørt i tynn sort organza og en trang, trang fløyelskjole på UFF, som ble sydd om. For å greie å få kjolen over hoftene satte jeg inn en kile bak. Hvis du ser ekstra godt etter under organzaen kan det såvidt skimtes at kilen er sydd i en slags gummiaktig skai som gir fantastisk kul kontrast mot  den røde fløyelen. Jeg syntes det var en fin detalj selv om det kun vises for de som ser etter (eller glaner på baken min). 

Underveis i prosessen fant jeg ut at å ha sybyste å prøve på er det beste i verden. Det er ikke lett å gjøre innprøving eller forandringer på seg selv.

Her er kjolen nåla på en av bystene som tilhører skolen jeg går på, mens jeg lekte meg med hvilke detaljer jeg skulle lage med tyllen.

Jeg elska hoftedetaljen på bildet til venstre, men da jeg skulle ta det av datt nålene ut og rosetten forsvant og var umulig å rekreere like fin. Så det ble rosetter i front isteden.

Pinterest ble et fint hjelpemiddel mens jeg lette etter inspirasjon. Tilfeldigvis fant jeg disse strømpebuksene, og lagde noe lignende med fasettstener og tekstillim. Jeg fant ut at beste måte å feste stenene på var mens jeg hadde strømpebuksa på. Lim+hårete bein er au, og limet gikk ikke bare av med vann og såpe, så jeg gikk rundt med limrester på beina i flere dager. Very much haute couture, yes?

Det kommer bedre bilder, jeg har bare ikke fått dem enda.

I tillegg til kjole og strømpebukser tvang jeg undersåttene inn i hælløse sko fra Bianco, satte opp håret faktisk skikkelig pent, brukte mer sminke enn jeg vanligvis bruker i løpet av seks måneder, løsvipper (det er en grunn til at det ikke gjøres ofte, her var jeg flink som ikke limte igjen øynene...) og malte hendene sorte - med vannmaling. (Så selvfølgelig begynte det å regne da vi gikk ut. Alt jeg tok i ble svart.)

Men så verdt det. Jeg sitter igjen med tidenes julekjole og filmen var fantastisk.