Vikingtid og hobbitkjole

Oppdateringstid! Først og fremst, sjekk ut den utrolig interessante nye sida hvor jeg har samla de beste prosjektene mine til en portfolio! Mens jeg samla dem innså jeg at det har blitt et par kostymer etter hvert. Rart å tenke på at for noen år siden så jeg på lignende blogger og tenkte at jeg aldri kom til å sy sånn selv.

I løpet av høsten har jeg sakte begynt å få opp øynene for vikingtida. Det skal bli en vikingkjole i løpet av de neste to årene.  Jeg får nok litt linstoff til overs fra hobbitkjolen (som ikke er en hobbitkjole i det heile tatt, jeg bare kaller den det til jeg finner et bedre navn), kanskje akkurat nok til en hengselkjole.

Første til siste forsøk. Liker å tro at det er forbedring.

Hvert år avholder Tromsø Museum Desembernatt, ei samling av workshops og masse foredrag. StraumEyjar, ei gruppe re-enactors, skulle ha et par kurs, og jeg dro for å lære meg nålebinding. (Det er vikingenes strikking, så å si. Det er tykkere enn strikk, og nesten umulig å rakne, siden det består av en masse knuter.) Mine første forsøk ble, ja, interessante, og det er godt mulig at jeg fant på egne sting, men det var kjempemorsomt å holde på, og jeg SKAL FAEN MEG RAMME INN FAENSKAPEN SÅ STOLT ER JEG.

For et eksempel på ordentlig nålebinding, se på disse nydelige vottene, jeg kommer nok til å bli nødt til å øve meg til jeg kan lage meg et eget par. Seinere i dag (siden klokka har blitt halv sju på morgenen nå) skal jeg troppe opp på Husfliden og kjøpe nål til det.

On another note - alle fra StraumEyjar var i vikingkostyme, og jeg skal bli med.

Jeg gikk og la meg halv to, timer før vanlig leggetid fordi at trøtt, men så drømte jeg om nålebinding og at jeg ikke fikk til, og så våkna jeg av at det var katter i senga. (Katter som ikke forstår at jeg liker å sove i fred og helst ikke bli vekt hver andre time.)

Vi har to katter i huset. Dalek, den hvite, tilhører Sylvilel, og Vega, den lille skyggedemonen det er vanskelig å få på kamera, (hun kom i hus fra Dyrebeskyttelsen for to måneder siden) tilhører Mia & Paula. Kattene er egentlig ikke venner, men jeg er på godfot med begge. Jeg jobber med å gjøre dem til ordentlige sykatter (kattehår er tidsriktig) fordi jeg savner å jage Mau av sysakene mine.

De liker visst rommet mitt. Før brukte de å sove her inne på turnus, eller en oppi og en under senga, men den siste uka har begge krølla seg sammen i senga mi, små okkupantene de er.