Gold von dem Sternen

Ikke at noen bryr seg om musikalgalskapen min, men denne sangen er virkelig fin. Jeg kjenner ikke musikalen (Mozart!), men jeg har sett Carin Filipčić i en annen produksjon der hun var awesome.

Og forresten, et stort triumferende "Hah!" til de som insisterer på at tysk er et brutalt, stygt språk.

Poetisk oversettelse:

Jeg vil fortelle dere en historie.

Det var en gang en konge
som levde med sin sønn
I et slott som lå i en i en fortryllet have
Men fordi kongen var gammel og skuffet av verden
var murene svært høye
og døren alltid stengt
"Det finnes intet bedre sted!" sa kongen,
Men lengselen talte til prinsen: "Du må dra herfra!"

Om natten faller det noen ganger gull fra stjernene
Du kan finne det et sted ingen enda har vært
Å være er å vokse, å leve er å lære
Når du leter etter stjernenes gull
Må du ut og møte farene alene

"Der ute vil du feile!"
Sa faren til sin sønn
"Akkurat som jeg gjorde.
Så bli i vår magiske have,
Jeg gir deg trygghet
Murene er høye for å beskytte deg,
Du er trygg når døren er låst."
Kongens ord var talt med kjærlighet
Men lengselen snakket til prinsen: "Du må dra!"

På verdens ende faller det gull fra stjernene
Og den som finner det oppnår det uoppnåelige
Å være er å vokse, å leve er å lære
Når du leter etter stjernenes gull
Må du ut og møte farene alene

Noen ganger er kjærlighet er å kunne gi slipp
Noen ganger er kjærlighet å adskilles fra de man elsker
Kjærlighet er ikke å stille spørsmål ved sin egen lykke
Kjærlighet er så si, gjennom tårer:

Langt herfra faller det gull fra stjernene
Du kan finne det, et sted ingen har vært
Å være er å vokse, livet er å leve
Når du leter etter gull fra stjernene
Må du forlate ditt trygge rede og stå på egne ben
Alene ut i en verden full av farer,
I en verden full av farer