How to Date a Vampire

Le Source

Denne boka vil jeg gjerne brenne. Dessverre tilhørte kopien jeg hadde, biblioteket, og bibliotekarer som får en pose aske tilbake når de forventer ei bok, har potensial til å bli veldig skumle. Heldigvis betyr dette at jeg kun har kasta bort en verdifull halvtime på å lese boka, og ikke betalt for den.

How to Date a Vampire er et fantastisk konsept, om bare forfatteren hadde tatt ideen seriøst. Isteden er den skrevet med samme sukkersøte og nedlatende språk som bedrevitende datingspaltister bruker. Det blir advart om at det bare er eldre, utdaterte vampyrer som henger på kirkegårder, og at drømmetypen heller vil henge ut på den kuleste nattklubben i byen (han eier antakelig stedet), og ikke prøv å være vampyraktig for ham, han liker helst at du er menneskelig og varm og rosa i kinnene. Vær sånn her, så får du deg kjæreste, for hvis du ikke får deg kjæreste er du en taper for all evighet, vær ei nikkedukke, vampyrer gutter hater jenter med personlighet.

Allikevel var den levelig, om enn litt pinlig, å lese til jeg kom til kapittelet om de historiske vampyrene. Det finnes et sånt kapittel i nesten hver eneste vampyrrelatert skjønnlitterær bok. Erzebeth Bathory og Vlad Tepes dukker alltid opp, og så varierer det med andre. Men Gilles de Rais var også med denne gangen, og han var beskrevet som "a suave French vampire". Og da gikk det av ei lita bombe inni hodet mitt.

For de som ikke gidder å trykke linken kan jeg opplyse om at de Rais drepte, spiste og voldtok barn. Suave vampire indeed. Det kan være en god ide å gjøre litt research før man skriver.

Jeg klistra post it-lapp på bokomslaget med undertittelen "or How to end up a Midnight Snack" og leverte den inn. Så den ute litt seinere, og bibliotekfolka hadde enten ikke lagt merke til den eller rett og slett ikke fjerna den. Håper på det siste.