Finland & Vampyyrien Tanssi

Reklame på Seinäjoki togstasjon. Sånt varmer et lite ikke-eksisterende hjerte.

Bortsett fra at det var vanskelig å finne toget til plassen jeg ikke var sikker på hvordan man uttalte skjedde det ikke mye spesielt før selve Vampyyrien Tanssi, så jeg bare hopper rett på et kort review også kan de som ikke veit om musikalen scrolle ned til delen som har med sying å gjøre.

Sånn skal jeg ha en dag. Men uten støv og vampyrjegere som synger oder til bøker forhåpentligvis, det ville blitt distraherende i lengden. Source.

Alfred er betydelig eldre enn i Tyskland, det gir ham en fordel i at han virker mindre usikker - han er med Professoren fordi han er lojal. Sarah er ei sterk jente som veit hva hun vil, hun drar til slottet fordi hun ikke vil leve som foreldrene. Rebecca og Chagal er mer et team, de samarbeider aktivt om å holde vampyrjegerne fra å vite om slottet og Greven. Magda er ikke den eneste stakkars unge jenta i landsbyen så hun slipper å ha hver eneste mannlige landsbybeboer løpende etter seg. Det er mye mer liv i landsbybeboerne, som danser så skjørtene flyr i alle retninger, jeg så mamelukker og ankler og bare oh my. Professoren er yngre, mindre rotehue, mer selvsikker og brenner etter å bevise logikken sin. Han har et sverd skjult i paraplyen og dreper Koukol under flukten, utenkelig i originalversjonen.

Source.

Von Krolock virker mer gjennomført melankolsk, det er noe spesielt i stemmen hans, enn plutselig deprimert. På samme tid er han også rovdyr og ond. Han bryr seg ikke om Sarah, han har tenkt å hypnotisere og spise henne - og blir overraska når hun vil bli en vampyr.

Er ikke sikker på om Sarah kun har en agenda om å bli fri, noe jeg sikkert ville visst om jeg kunne finsk, men Von Krolock har definitivt ingen romantiske ambisjoner. Når hun er bitt danser han en runde med henne før han blir lei og beordrer Herbert til å ta over. Og Herbert er litt av et syn, en stor mann med skjeggstubb og blondt silkehår og falske øyevipper, kledd i rosa silke fra topp til tå. I Tyskland nøyer han seg med en smekk: i Finland er Alfreds popo sikkert gul og grønn og blå. Når Professoren jager ham av gårde etter at han har prøvd å spise Alfred roper han på "PAPPA!"


Source.

Det var moro å se hvordan ensemblet omfavner vampyrrollene sine. (På vei ut spiste Alfred to publikummere!) Da vi satt på første rad var den en kvinnelig vampyr som knelte ned ved scenekanten og så ut til å vurdere kveldens meny mens hun så på oss. Jeg ble så oppslukt i detaljene i kjolen hennes at jeg glemte å avslutta klappinga mi. Jeg ville blitt et lett offer så lenge vampyren hadde pen kjole.

Carpe Noctem er forandra. Koukol er første Nightmaresolist, og han er metal.  Den virkelige Alfred er med i drømmen og ser sitt alter ego kjempe mot den Svarte Vampyren. Samtidig blir han slengt litt rundt om kring selv. Den Svarte Vampyren må være halvt gymnast eller noe, han så ut til å fly et par ganger. Sarah i drømmen blir bitt av begge vampyrene, bare at nå våkner hun som vampyr og ser ut til å like seg som ond skapning. Og, når det er biting ser det ut som om det gjør vondt.

Heile castet hadde så sterke stemmer, det er ikke noen ting jeg ville forandra, bortsett fra at jeg gjerne skulle vært smart og bestilt et show til.

På vei hjem fra første show gikk vi feil vei og endte opp med å finne den nest største stoffbutikken jeg noensinne har sett. Må være toppen av glede å være full av energi etter musikal og så finne butikk med rull etter rull etter rull av fantastisk stoff. Stakk innom neste dag, men det var nesten for mye å velge mellom så jeg fant ikke særlig mye.

 

Stripete deminvevd stoff, tynn prikkete bomull, vinrød fløyel & tjukk sateng. 

Tenker at fløyelen kan bli en dolman (en slags cape-lignende jakke), jeg så en rød en i Nineteenth Century Fashion in Detail og ville ha en sånn. Og hvis jeg får nok til overs fra jakken skal jeg lage et rødt sjal fra - nja, de innvidde veit det.

Satengen kan enten bli en kveldskjole med bare skuldre eller for til vampyrinspirert kappe. Den prikkete bomullen ville jeg bare ha (svart og hvitt, med prikker, hvordan kunne jeg motstå?) og det stripete stoffet kan bli et korsett eller lignende.

Ellers skjedde det lite. Var ikke i humør til å ta bilder og dessuten var det bare snø. Følte meg veldig lite nordlending mens jeg gikk og hakka tenner med skjerf og jakke tett pakka om meg mens Dezzik gikk med åpen jakke og tynn skjorte under og sa at det bare var litt kaldt i ansiktet.

Musical mints.

Fikk snakka med noen fans denne gangen. Det var ei jente som hadde tatt turen fra USA og plutselig følte jeg meg ikke fullt så gæren. De jeg møtte var egentlig fans av svenskspråklig Les Mis som gikk i Turku/Åbo. Første show var det galskapsinduserende å vite at det var en annen fan i salen, noen jeg hadde snakka bittelitt med online og som jeg ikke kunne finne. Musikalfans er litt stalkere.