Revolusjon! (Kostymeprat)

I morra er det Norgespremiere på Les Mis - ihvertfall for dere som ikke bor i en by som akkurat nå avholder internasjonal filmfestival som tiltrekker seg en masse pseudosofistikerte vitere og okkuperer kinoen med kunst. (KOM DERE UT OG GI MEG HOBBITEN TILBAKE!)

Selv må jeg vente til mandag for å se den. Det gjør ingenting, for da har jeg forhåpentligvis tid nok til å raske sammen et revolusjonært kostyme - hurra for impromptu kostymeevents man hører om i siste liten.

Hålogaland Teater satte opp Les Mis sist høst. Det var en produksjon jeg likte veldig godt - fantastiske sangere, nydelig scene- og kostymedesign, for ikke å snakke om musikken. Men kostymene var best. (Siden HTs produksjon var den første jeg så av Les Mis har det blitt min kanon, som jeg synes musikalen skal være, så det blir interessant å se filmen.)


ALLE FOTO: OLA RØE

Handlinga i Les Mis strekker seg fra 1815-1832. Perioden 1820-1840 er for meg den keitete overgangen fra regentstid til tidlig viktoriatid, og jeg synes kjolene har fått det verste fra begge epokene. Kjolemidjen er plassert mellom empireliv og den naturlige midjen, skjørtefasongen et sted mellom stilren regentstid og 1840-tallets utallige underskjørt, og skjørtene ender som regel like rundt anklene. Man kan være så høyreist og slank man bare tvinger seg til, 1830-tallets kjoler gjør at man blir bitteliten og kompakt. Og ikke få meg til å snakke om kysene. Urghblargharf.

Men Anette Werenskiold, kostymedesigneren som står bak kostymene i HTs produksjon, har gjort en fantastisk jobb. Jeg har torturert romkamerater og venner med lange elskovserklæringer til kostymene, og hvis ikke du som leser klikker deg ut nå kommer du også til å få gjennomgå. (Løp mens du kan.)

Marius (Kristian Larsen), Jean Valjean (Jardar Johansen) & Cosette (Jenny Katz)
Kilde

Hovedpersonene har jeg ikke så mye å si om. De er høvelig rike. De har pene klær. Jean Valjean går fra fillete fangedrakt til å være borgermester. I motsetning til Thenardiers (forklarer dem litt lenger ned) gjør han klassehoppet med ørlite mer stil. Cosette går til vanlig i en enkel blå bomullskjole som speiler karakteren hennes i at den er praktisk og funksjonabel. (Cosette gjør ikke så mye ut av seg men hun er allikevel en viktig karakter. Men ikke overse henne til fordel for Eponine som er mer aktiv.)

Javert (Hoff Mittet) & Fantine (Ann Christin Elverum)
Kilde

Inspektør Javert er antagonisten i stykket. Hans Marius Hoff Mittet gjorde en veldig bra tolkning (bare hør her),  inspektøren var hovmodig, arrogant og heilt fantastisk. I løpet av musikalen kommer Javert på kant med de revolusjonære. Han blir holdt i sjakk av ei dame med pistol mens studentene er opptatt på barrikaden. Hun er redd mens hun sikter på ham - han ser det og smiler. (Herregud, din onde Satan, fortsett sånn.)

Hovedkostymet hans er en lang svart frakk, i ull tror jeg, med tilhørende flosshatt. Han gjør en veldig imponerende figur, og frakken er så pent sydd. Andre gang jeg var der ble jeg sittende i pausen og diskutere den sammen med en felles kul person som også hadde lagt merke til snittet. Så kule er vi.

Forandringene karakteren gjennomgår gjenspeiles i kostymet. Strenge, regelridende karakterer har en tendens til å være tilknappa, bokstavelig talt. (Bare tell knappene på Professor Slur i Harry Potter.) Mot slutten av andre akt har ikke den pertentlige Javert tatt seg bryet med å knappe opp frakken, som visuelt underbygger usikkerheten Javert føler etter alt han har trodd på har blitt rykka opp med rota.

Monsieur (Kristian Figenschow jr.) & Madame (Iren Reppen)
Kilde

Ekteparet Thenardier greier på et vis å være sleipe svindlere og de mest komiske karakterene i stykket. På slutten av stykket har de fått midlene til å kle seg dyrt, og så tramper de inn blant fiffen uten å legge folkeligheta av seg. Det vises ikke på bildet, men den mannlige Thenardier har på seg rosa sløyfer på skoene. You look fab, darlings. 

Perfekt julegave, altså

Tante, du husker kanskje at da du nevnte denne serien reagerte jeg med edder og galle og snakka generelt veldig stygt om den, så man kan trygt si at jeg ikke liker den. Og jeg har bitt negler så lenge jeg kan huske, så jeg trenger ikke neglelakk. Så tilgi det om jeg høres utakknemlig (det er jeg ikke, jeg kommer til å bruke leggvarmerne du sendte til de er forbi utslitte), men jeg følger ikke logikken din bak denne gaven.

(Ikke like jævlig som året jeg spurte etter Dracula og fikk Twilight, men.)

Litt seint, om Hobbiten

Avlegger rapport kun elleve dager på etterskudd. Jeg var ikke ferdig med kjolen før ni på premierekvelden - to timer før vi dro bortover. Jeg har aldri vært så på etterskudd med et kostyme, og det er ikke noe jeg vil gjenta. Kjolen var grei til premieren, men det er et par småting jeg må fikse før den er ferdig ferdig.

Komplett med Vegapus som sover til venstre.
Farga er ikke riktig på grunn av blitsen - huska på å ta bilde, grytidlig på morran dagen jeg dro hjem.

Jeg har ikke ordentlig bilde, for jeg hadde andre ting i tankene da vi skulle se filmen, så dere må bare ta ordet mitt for at den er fin. Snøring opp bak med maljer det var superenkelt å slå i, svart bomullsfor inni ermene, krage i sort lin (som skal forandres litt på), to kiler bak i slepet for ekstra vidde.

Den var utrolig koselig å sitte i. I tillegg varma linstoffet godt ute i kulda, mens det var behagelig normaltemp inne i kinosalen. Følte meg fluffy nesten.

Siden kjolen har elementer fra både alve- og menneskekjolene sett i LotR er det klart at det burde være en halvalvkjole - peredhilkjole. Etter å ha sett filmen (bra - elsker at de har med sangene) gikk jeg ut med tanker om dvergedesignet og hvor fint det ville vært med en skikkelig pels, ørlite masse rustning og et par økser.

Vikingtid og hobbitkjole

Oppdateringstid! Først og fremst, sjekk ut den utrolig interessante nye sida hvor jeg har samla de beste prosjektene mine til en portfolio! Mens jeg samla dem innså jeg at det har blitt et par kostymer etter hvert. Rart å tenke på at for noen år siden så jeg på lignende blogger og tenkte at jeg aldri kom til å sy sånn selv.

I løpet av høsten har jeg sakte begynt å få opp øynene for vikingtida. Det skal bli en vikingkjole i løpet av de neste to årene.  Jeg får nok litt linstoff til overs fra hobbitkjolen (som ikke er en hobbitkjole i det heile tatt, jeg bare kaller den det til jeg finner et bedre navn), kanskje akkurat nok til en hengselkjole.

Første til siste forsøk. Liker å tro at det er forbedring.

Hvert år avholder Tromsø Museum Desembernatt, ei samling av workshops og masse foredrag. StraumEyjar, ei gruppe re-enactors, skulle ha et par kurs, og jeg dro for å lære meg nålebinding. (Det er vikingenes strikking, så å si. Det er tykkere enn strikk, og nesten umulig å rakne, siden det består av en masse knuter.) Mine første forsøk ble, ja, interessante, og det er godt mulig at jeg fant på egne sting, men det var kjempemorsomt å holde på, og jeg SKAL FAEN MEG RAMME INN FAENSKAPEN SÅ STOLT ER JEG.

For et eksempel på ordentlig nålebinding, se på disse nydelige vottene, jeg kommer nok til å bli nødt til å øve meg til jeg kan lage meg et eget par. Seinere i dag (siden klokka har blitt halv sju på morgenen nå) skal jeg troppe opp på Husfliden og kjøpe nål til det.

On another note - alle fra StraumEyjar var i vikingkostyme, og jeg skal bli med.

Jeg gikk og la meg halv to, timer før vanlig leggetid fordi at trøtt, men så drømte jeg om nålebinding og at jeg ikke fikk til, og så våkna jeg av at det var katter i senga. (Katter som ikke forstår at jeg liker å sove i fred og helst ikke bli vekt hver andre time.)

Vi har to katter i huset. Dalek, den hvite, tilhører Sylvilel, og Vega, den lille skyggedemonen det er vanskelig å få på kamera, (hun kom i hus fra Dyrebeskyttelsen for to måneder siden) tilhører Mia & Paula. Kattene er egentlig ikke venner, men jeg er på godfot med begge. Jeg jobber med å gjøre dem til ordentlige sykatter (kattehår er tidsriktig) fordi jeg savner å jage Mau av sysakene mine.

De liker visst rommet mitt. Før brukte de å sove her inne på turnus, eller en oppi og en under senga, men den siste uka har begge krølla seg sammen i senga mi, små okkupantene de er.

Planer for Hobbiten

Den første kostymeforelskelsen min var Galadriels kjoler. Trettenårige meg hadde store planer om en svart versjon av kjolen hun har på seg i prologen, jeg lagde mønster og planla broderi og alt. (I ettertid har jeg kommet over det jeg tegna opp og vært frista til å reise tilbake i tid for å smekke til meg selv. Jeg visste ikke en faens dritt om sying.)

Det ble (heldigvis) aldri noe av, men jeg har liksom aldri gitt opp ideen om en alvekjole. Og med Hobbiten har jeg jo ei fantastisk unnskyldning.

Alt er veldig kanskje på grunn av eksamener og ting jeg virkelig burde prioritere, men jeg har kommet så langt at jeg har klipt ut mønsteret. Hvis jeg ikke får den ferdig til Hobbiten kan den alltids brukes på Banzaicon.

Til tross for alvesnakket i begynnelsen av denne posten kommer kjolen til å være veldig menneskeinspirert - jeg syr av lin, mens de fleste alvekjolene er i fløyelaktige stoff, og den kostymegærne leser (er det noen der ute?) vil legge merke til en viss likhet med Éowyns kjoler. Ermedetaljene skal være i Raumagarn, som jeg har totalt forelska meg i, og så fant jeg et nydelig (og svindyrt) brokadebånd til pynt. Jeg må bare overleve et par eksamener, og så kan jeg sy.

Halloweenpost: Ewigkeitsvampire

Rokokkodame på bussen.

Kostymeekstravagansen gikk over all forventning. Vi dro på Driv (etter å ha brukt fem timer på å gjøre oss klare) og ellers gjorde vi ikke særlig mye. Det er utrolig kjedelig å være ute på byen, jeg forstår ikke hvorfor folk gjør det, de er rare.

Jeg ble veldig fornøyd med høyden på håret mitt. (Mia tok på seg jævelhøye sko, og det så fremdeles ut som om jeg var høyere enn henne.) Jeg ga faen i konsekvensene - håret mitt er bustete og vanskelig å greie på en god dag - og tuperte det for å få mer poff, også ble det større enn jeg hadde regna med.

Midt i en stirrekonkurranse jeg tapte.

Det som foregikk under håret:
to donuts og tupert hår, dekket av et skuddsikkert lag spray.

Og dette er hva som skjer når du har kommet deg hjem og tatt ned håret. (Etter å ha sunget vampyrmusikalsanger på vei hjem, kommet inn døra og tatt av kostymet bit for bit og spredt det utover halve huset...)

Det er Sylvilel som står for bildene i denne posten..

This was Halloween

Årets ordentlige kostymepost kommer etter lørdag en gang. 

Kanskje på tide å puste litt liv i bloggen etter to ukers radiostillhet. Istedenfor dette skulle jeg skrevet en analyse av Lazarillo de Tormes, som faktisk var utrolig mer interessant enn jeg hadde forventa. (Jeg begynte veldig bra, men så begynte jeg å gjøre andre ting for å unngå oppgaven. Så langt har jeg vaska klær, lest pensum, omarrangert heile garderoben min, sortert ut ting som skal ting Fretex og planlagt hva jeg skal gjøre halve neste år. Jeg tror jeg skal støvsuge også, bare for å ha det gjort.)

Som om eventuelle lesere er her for å høre om sånt. Viktigere nyheter er at halloweenkostymet er ferdig.

Jeg har ikke fullt bilde enda. Det er for stort til at jeg får til å ta bilde av det aleine.
Og da jeg spurte en annen ble det nei. Så kjipe folk bor jeg sammen med.

Vi skulle egentlig ut sist helg, men det ble ikke noe av, folket i huset var ikke i form. Hvis ikke latsabbene blir med ut neste lørdag, når det er stor festivitas på Driv, kommer jeg til å flå dem levende og henge dem opp i stua. Og strø Plumbo i sårene deres. Deretter vil jeg flytte ut.

I går tok jeg ting med ro. Jeg hadde egentlig ikke planlagt å kle meg ut på dagen, men kvelden i forveien fant jeg ut at jeg ville ha på meg det seinviktorianske ensemblet. Så jeg bakte kake, lagde kjempegod kylling-og-tomat-suppe til middag og tømte oppvaskmaskinen i fullt viktoriansk kostyme. Alt mens jeg sang med Tanz der Vampire (ble litt andpusten på grunn av korsettet, men det stoppa meg ikke) og dansa rundt. Heldigvis var det kun kattene som var vitne til det.

Jeg gikk på butikken også. På vei hjem møtte jeg to grupper unger som var ute for trick&treat, og jeg lot dem overta alt godteriet jeg hadde kjøpt. De var kjempeskumle, og jeg tror hjertet mitt vokste to størrelser.

Bildet er courtesy Sylvilel.

Til slutt, her har jeg fått bilde av meg selv fra motevisninga for to måneder siden. Tror jeg trenger en større kø, men ellers likte jeg bildet temmelig godt til at jeg selv er med på det.