Det er mulig at det blir et par vikingmarkeder på meg i løpet av sommeren, og i gruppa vår er det en uskreven regel om at man må ha med seg minst to par sokker for at det ikke skal stinke alt for mye. Nå har jeg iallfall lagd ett par sokker.
Dette er ikke de første sokkene jeg har nålebundet. Det første paret lagde jeg mens jeg sto i kostyme på kinoen for Hobbiten, men de sokkene overlevde ikke en dag en gang. Lettlopi og oslosting er en dårlig kombo. Disse sokkene er lagd i Fritidsgarn og bundet med finske sting, og det er mulig at de vil overleve Ragnarok.
Utfordring: #7 - Tops and Toes Tekstil: Ull. Mønster: Eget mønster. År: Vikingtid. Sytilbehør: - Hvor historisk korrekt er det? Helt tidsriktig, bortsett fra at vikingene spant sitt eget garn. Timer brukt: ALT FOR MANGE. Først brukt: Omlag tre sekunder etter at de var ferdige. Har dem på NÅ. Total kostnad: 120 kr.
Har jeg kanskje nevnt at jeg ikke er typen som bør sette i gang med et stort prosjekt i siste liten fordi sånt stress gir meg grå hår og får meg til å gro hoggtenner? Og med det i tanke foreslår jeg bare at folk bør holde seg litt unna meg fram til Banzaicon. (Men på Banzaicon bør du totalleh stalke meg, for jeg skal ha panel om brynjemaking og skriving, og det blir kult.)
Det store prosjektet i år blir et seinviktoriansk ensemble inspirert av et antrekk keiserinne Elisabeth har på seg i musikalen om livet hennes. (Mens hun er på besøk på et galehus og synger om at de innsatte der faktisk har det bedre enn henne.) Mønstrene kommer fra Truly Victorian. Det er godt mulig at jeg ikke kommer til å få tid til alt, for pynten tar evigheter å lage og få på, så kanskje jeg bare lager kveldsversjonen.
Jeg har tjue dager på meg til å lage et helt viktoriansk ensemble fra korsett til utenpå, og sist gang jeg gjorde dette brukte jeg godt over seks uker, så ønsk meg lykke til?
Morgendagen, altså 25. mars, feirer Tolkienites at Sauron biter i gresset. Det er Tolkien Reading Day. (Same procedure as every year.)
Så jeg foreslår at du lager lembas og krøller deg opp i sofaen med noe Tolkien har skrevet. I år anbefaler jeg Leaf by Niggle, for jeg kom meg endelig til å lese den og smelta litt på innsida mens jeg leste. Den er fantastisk fin.
Personlig skal jeg lime på meg alveører (siden dvergeskjegget ligger hjemme halve landet unna), og lese The Shaping of Middle-Earth. Og hvis jeg er superheldig vanker det kanskje vafler på meg siden 25. mars også er den store vaffeldagen.
Si hallo til den nye bibelen min. Har dessverre ikke hatt ordentlig tid til å sette meg ned med den enda, men etter kun å ha bladd litt gjennom er jeg allerede forelska. Den har detaljerte beskrivelser av framgangsmåten til fantastisk mange forskjellige pynter, sånn at jeg kan avansere til litt mer enn brettekanter og legg på neste viktorianske kjole.
Det har blitt utbasunert at Ragnarok kommer 22. februar. Altså i morra.
Jeg har mine tvil om at det er Fimbulvetr akkurat nå, selv om det har snødd en del artige plasser i vinter. (I tillegg har de som har funnet fram til at gudenes død skjer snarlig, plassert datoen midt i sin egen vikingfestival, så det er kanskje litt PR i det.)
Hvis det skulle vise seg at det blir kalt ut til strid på Vigridsletta i morra må jeg si at det passer utrolig dårlig. Man vil liksom være dressed for the occasion, men for øyeblikket er jeg på rundtur nedi sør, så vikingdrakten og våpnene ligger hjemme.
Over til noe annet det er PR i - Dragens Hule opplyser om en konkurranse for de som liker Vikings. Andresesongen har premiere 28. februar.
Har du en viking i deg? Bevis det! Alt du må gjøre er å ta en selfie av ditt beste krigerblikk og publisere det på Instagram med #VikingsNorge@HBONorge. - På den måten er du med i trekningen for å kunne ta med deg en venn på lanseringsfesten av Vikings med førpremiere på sesong 2, mat, drikke og godt selskap - tirsdag den 25. februar.
Uansett hvordan man velger å feire Ragnarok eller forhåpentligvis mangelen derav - for eksempel kan du la være å fjerne skjeggstubben akkurat i morra, snakkur utroligur riktigur norrøntur, høre på litt vikingmetall eller ta et ekstra langt bad (fordi det er lørdag - laugardag) - håper jeg du får en fin apokalypse.
* Det er godt mulig at jeg har driti meg ut i henhold til tittelen på dette innlegget for jeg veit ikke når det er påske, men jeg mener å huske at sånt skjer i mars-april, så jeg håper på det beste.
I fjor fikk jeg komme på besøk til kostyemeavdelinga på Hålogaland Teater. Et av spørsmålene mine der var, hvordan er en vanlig dag? Og de svarte, vi har ikke vanlige dager. Og etter å ha lagd kostymer en god stund, både til meg selv og andre, kan jeg si meg enig det.
Kostymemaking er variert arbeid. Noen dager går til å lage endeløse rysjer til viktorianske kjoler, så kommer handsøm i ull til en viking - og neste dag sitter en til albuene i maling for å få klær til å se slitte og gamle ut.
Ganske tilfeldig ble jeg med på å lage kostymer til en kortfilm satt i en postapokalyptisk setting. Klærne kom fra Fretex og ble malt i diverse interessante sjatteringer (og det samme skjedde med hendene mine, for hvorfor ikke, jeg ga opp å bruke pensel).
Bedre bilder får kanskje komme etter hvert.
Det beste med dette prosjektet var å få lov til å sette fyr på ei merkebukse. Dyr merkebukse, går jeg ut i fra, så jeg gikk fram med stor entusiasme. Kanskje litt for stor entusiasme, for jeg endte opp med å sette fyr på mitt venstre kne i tillegg.
Musikalversjonen av Lord of the Rings skal ut på verdensturne i 2015. Så hvis noen Tolkienites har greid å komme seg på beina igjen etter Battle of Five Armies vil de kanskje ha noe å finne på etter at Jacksons andre trilogi er ferdig på kino. Hvs musikalen stikker innom en plass ikke alt for langt fra Norge hadde det vært morsomt å blande musikalfanatismen med forkjærligheten for Middle-earth.
Visuelt og karaktermessig er musikalen veldig annerledes enn det de aller fleste er vant til fra filmene. Og siden Tolkiens murstein skal presses inn i et show på tre timer er det plenty av kutt, både i handling og karakterer. Men jeg tør å tro at musikken og showet gjør opp for det. Musikalen beskrives som et sceneshow - sist gang hadde de Cirque de Soleil med på laget, så blant annet kommer alvene i Lothlorien svevende ned fra taket og orkene er også temmelig spreke.
Så langt liker jeg hobbitsangene deres best. The Cat and the Moon er basert på en av drikkevisene i The Fellowship of the Ring. Hobbitene har kommet seg til Bri og danser med menneskene på den Steilende Ponni. En versjon av denne drikkevisa synges av Bofur i den forlenga første Hobbitfilmen.
I Lothlorien blir det enklere å se at kostymedesignet er annerledes. Det er en svarthåret Legolas som leder an sangen i begynnelsen (okei, for håret hans blir aldri beskrevet i bøkene), og Galadriel er veldig forskjellig fra filmdesignet. Jeg elsker at hun har en slags rustning, selv om det kun er et metallkorsett. Her er hun gitt styrke, hun kan forsvare Lothlorien, i motsetning til filmene, hvor hun virker mykere. Det er lett å glemme at hun er tolv tusen år gammel, sterk som som bare fy og at det er hun som har skapt skogsriket hun bor i. Yndlingsverset mitt, hvor Legolas beskriver hvordan hun skapte Lothlorien, har dessverre blitt kutta fra denne versjonen og det gjør meg uhorvelig trist.
I Now and For Always har Frodo og Sam kommet seg godt på vei til Mordor. De snakker om historier, hva slags fortelling de selv har havna i og hvordan deres historie vil bli fortalt. Dette er den fineste sangen i hele musikalen, så hvis du kun skal høre på en - hør på denne, den er så fin og trist, og, neida jeg gråter ikke, jeg bare... jo, jeg gråter. Og det vil nok du også gjøre etter å ha hørt Frodos vers. Og etter at du har hørt denne sangen bør du se hvordan det ser ut på scena, og ha lommetørkle klart.
Værsåsnill noen jeg trenger noen å snakke om denne musikalen med!
