Hobbitparkas (hvordan forelske seg i en parkas)

Dette var siste skoleoppgave før vi ble opptatt av å sy buksetoile (mer enn sju innprøvinger, argh!) og panikksy til visning.

I løpet av skoleåret ble klassen min temmelig bortskjemt med å kunne sy etter egne design og preferanser, så da vi fikk strengere rammer og ble satt til å sy etter ferdig mønster hvor det bare var lov å endre delelinjer, lommer, og lengde på jakke og ermer var det jo ikke snakk om at det kunne bli fint. Skrekk og gru.

Skola hadde et ferdigsydd eksemplar av jakken liggende. Jeg prøvde den på og den så mildt sagt ikke bra ut på meg. Akk og ve. (Jeg begynte å glane stygt på parkaskledde folk ute på gata.) Heldigvis fikk jeg lov til å gjære et par forandringer utenom. Jakkeskjørtet og hetta er spilt litt ut for å passe bedre til meg.

"Altså blir den ikke fullt så horribel som den kunne vært," tenkte jeg. Evig optimist.

Den er sydd i kraftig lin fra Stoff og Stil,
foret med en brun bomullspoplin fra Rainbow Tekstil.
Stikningene er i naturlig lintråd fra Husfliden i Tromsø.

Syersken i hennes naturlige habitat.

Jeg tror ikke jeg har hatt så lave forventninger til et syprosjekt noensinne. Men midt i foringa stoppa jeg opp og prøvde den på. Og hva var det jeg så i speilet? Er den... litt fin?

Parkasen gikk sammen temmelig lett. Vi hadde seks dager på hele prosjektet - tegne av mønster, gjøre alle forandringer og tegne eget formønster, klippe, sy og helfore plagget, samt lage teknisk mappe med flattegning og sømbeskrivelse. Og midt inni gikk det bort tid til photoshoot av alle prosjektene vi har gjort så langt. Den var ganske enkel å sy, jeg var til og med ferdig en dag før innlevering.

Den lukkes med knyting i livet.
Det er en liten hempe i front hvis det blir kaldt i halsen.

Den hang til vurdering i et par uker, men en regnfull vårdag tok jeg den på fordi den hadde praktisk hette og jeg skulle løpe på butikken. Rart nok er den det eneste plagget jeg har sydd på skolen som jeg har fått mest bruk av. Og best av alt, i begynnelsen tiltrakk den seg vikinger! Jeg traff en viking på Lush som komplimenterte den, før samtalen gikk over på VIKINGER ER KULE, og da jeg løp tilbake på skola så jeg en viking-fantasy-blogger stå og se etter den/meg. Jeg har døpt den hobbitparkas (fordi den får meg til å se lavere ut enn jeg er!) og jeg gleder meg allerede til snøen forsvinner og jeg kan bruke den igjen.

Dragekjole: Embellishment

Ferdig.
Zoom inn, jeg brukte ikke mer enn 200 timer
på dette så du skulle se på et ørlite bilde.

Etter den offisielle innleveringa av dragekjolen perla jeg videre på den innimellom andre prosjekt. Den siste halvdelen av skoleåret var jeg temmelig kjedelig sosialt sett. No life, only sewing.

SÅ LEI, men det blir SÅ FINT.

WIP

Først applikerte jeg perlene jeg allerede hadde brodert på organza og vaffelsøm på kjolen, før jeg brukte alt for mye tid på å perle enda mer rundt det. I ettertid synes jeg perlene jeg sydde direkte på kjolen fikk et mer organisk uttrykk enn organzadelene, så jeg har lært noe til neste gang jeg gaper over et like stort prosjekt.

WIP: Såvidt begynt å brodere i gull/rødt og brunt.

På Danys kjoler er vaffelsømmen arbeidet inn i stoffet med et sting som heter lock stitch. Og siden jeg ikke var villig til å betale masse for ei lita flis av ei bok hvor stinget sto beskrevet vendte jeg meg til internett for å finne ut av det. Men internett var ikke til hjelp. Til tross for å ha flinke lærere, og i tillegg være velsigna med en medelev som er et vandrende broderileksikon - vi fant ingenting.

Så jeg utsatte og utsatte brodering (i mellomtida fant jeg nye plasser hvor det kunne passe med et par perler), og dagen før jeg hadde satt meg fore å bare finne på et sting og starte, googla jeg det igjen uten særlig store forhåpninger og GJETT HVA JEG FANT. Ikke helt perfekt, men noe jeg kunne jobbe ut fra.

WIP: Ryggen.

Den ble ferdig i tide, omtrent ei uke før visning og utstilling, om jeg ikke husker feil. Etter skola var ferdig ble den med på Desucon en dag. Se på kravebeina mine. Fire cannot kill a dragon, men jeg ble solbrent :(

Designet, i tilfelle noen har glemt det.

Ferdig og på visningsutstilling.

Den er ferdig for nå. Jeg tenker på å ta opp frontsømmene i toppen og sy dem om igjen - noe må ha skjedd der, for sømmen ser ikke fin ut. I tillegg har jeg perler nok til å fylle Erebor perle på hoftene også, som planlagt på skissene, men ... jeg har ikke så lyst. En stor del av meg vil aldri se kjolen igjen, så for øyeblikket henger den bakerst i skapet og minner meg om hvordan jeg møtte opp første skoledag etter jul, manisk og kaffedrevet etter lite søvn fordi flyet fra nord var så forsinka at det ikke var morsomt en gang... I tillegg fikk jeg lærdommen om at hvis man kommer opp til læreren min med et manisk glis og sier JEG VIL HA ET STORT PROSJEKT, da slipper hun deg løs, og da får du et STORT prosjekt.

Halloweenmusikk

Da jeg satte på ei halloweenliste på Spotify hadde de sneket inn filmmusikk fra Twilight. I AM OFFENDED TO THE cORE of MY BEING. Skal man ha noe gjort riktig må man gjøre det selv. 

Where the viaduct looms like a bird of doom 

as it shifts and cracks

where secrets lie in the border fires

in the humming wires

and you know you're never coming back

On a gathering storm comes

a tall handsome man

In a dusty black coat with

a red right hand

Girls that glitter love the dark 

We lace it through our bitter, black little hearts 

And then we feign surprise when we see 

That those we've loved to love 

Have seeped into our poisoned blood

As autumn leaves turn brown, and tumble to the ground,

You'll surely know the Shadow Show's in town!

Pacing slowly round each other in the rain

Our eyes are locked as you unsheathe your sword cane

We know each other, although we've never met

An ice cold gaze you won't soon forget

You swing and thrust, I wrap you in my coat

Suddenly behind you, and my blade is at your throat

You kick and swing your fists and blade and shoe

But all your twitching, pulling, has cut your neck in two

*

Snirkelsko

Det eneste som er  verre enn klesshopping er å finne sko. Sist gang jeg måtte på skobutikk gikk det sånn høvelig bra - endte med et par sko som var okei, men ikke helt perfekte. Så jeg pynta på dem.

Jeg ville at snirklene skulle ha en slags 3D-effekt og kom på at jeg hadde litt lateksmaling til overs fra et annet prosjekt. (Malinga er til å lage knotter under gymsokker - sokkene mine endte med små kattepoter under.)

Og resultatet ser temmelig okei ut det også :D

Enda mer plantefarging

Den lille rabarbraen som sto igjen i hagen ble til plantefarge. Det som er fint, er at det er bladene som gir farge, så til neste år kan jeg bruke hele planten til noe når det skal bli syltetøy og rabarbrakake. Ikke tidsriktig til vikingtida, siden rabarbraen kom hitover en gang på syttenhundretallet, men jeg likte farga. Den har blitt litt brunere i ettertid. 

Jeg har tatt til å kalle dette prosjektet "fifty shades of yellow". (Fordi jeg er litt bitter, jeg liker hverken den såkalte bokserien eller gult.) Men gurkemeie ga fantastisk sterke gulfarger til og med jeg ikke kan motsette meg helt. 

Jeg skal prøve meg på å farge med gulrot en gang til. Her brukte jeg kun avkoket til fem-seks gulrøtter. Til neste forsøk skal jeg bruke en masse gulrotskrell jeg tar vare på, og koke fargestoffet i en time, som jeg vanligvis bruker. (Men garnet var snøhvitt før det gikk i gryta, så ikke helt bom.) 

Hvordan forklarer jeg  dette uten å høres gal ut? Jeg koker alltid potet med ei klype rosmarin, for det blir nom. En dag tørrkokte jeg nesten potetene. Jeg redda det men da jeg tok potetene ut av vannet så jeg at vannet var brunere enn vanlig. Så da skifta hjernen gir og jeg slang oppi litt alun og en garnbunt. For science! Selvfølgelig ble det også gult-ish.

Også litt juks igjen. Jeg fant enda litt konditorfarge. 

En av reglene jeg har satt for meg selv er at jeg ikke skal bruke matvarer som kan spises til farging. Allikevel ville jeg farge med kaffegrut. Så dette er kaffegrut som allerede har blitt kokt kaffe på, oppsamla over et par dager i fryseren, også ble det kokt farge på det. Siden kaffebønna teknisk sett er et bær, satte jeg farga med salt og ikke alun. 

Jeg fant et stakkars forlatt krydderglass som hadde utløpsdato i 2009 i skapet. Istedenfor å kaste det ble det farge (og karri overalt). 

Før jeg flytta ut hjemmefra elska jeg å komme nordover til besteforeldrene mine. På høsten brukte vi å plukke masse bær, og en av tingene jeg insisterte på å lage, var blåbærsaft. Men ingen andre likte det, så da jeg dro hjem ble flaskene bare stående der. Og der står de fremdeles, så jeg tok ei flaske fra 2005 og brukte det til å farge med. 

Jeg har fått høre at blåbærfarge skal blekne veldig fort i sola, så jeg har hengt en av buntene opp i et vindu for å se hvor lysekte farga er. Så langt ser den ut til å holde godt, men så har det ikke vært så veldig mye sol å rope hurra for heller. 

Edith Cushing (Crimson Peak)

Jeg kommer til å elske denne filmen, selv om jeg har blitt så pyse med skrekkfilmer at traileren var nok til ei søvnløs natt. (Jeg skal se den, men jeg må finne noen å se den med. Noen som ikke har noe i mot at jeg klamrer meg til dem under filmen og i et par dager etterpå.)

Source.

Men, men... Gotisk skrekkfilm. Seinviktorianske kostymer. En perfekt nattkjole å løpe dramatisk nedover støvete men allikevel majestetiske trapper i. Alt i alt helt uimotståelig. Halloweenkostymet mitt i år skulle være the Woman in Black, men så jeg kom på at jeg hadde elleve meter hvitt stoff liggende.

Hele kjolen er sydd i to lag. Overstoffet er gjennsomsiktig med noen ujevnheter i veven som blir sorta likt som det plisserte/kreppete stoffet i originalen, med en underkjole av bomull. Jeg lagde mønsteret fra egen grunnform, for øvelsens skyld, og for å plage meg selv litt ekstra gjorde jeg utprøvinger på nesten alle mønsterdelene.

Jeg sydde fem forskjellige puffermer før jeg sa meg fornøyd, og tok meg til og med tid til å tråkle alt på bærestykke og ermer for at de forskjellige stoffene ikke skulle stikke av gårde under sying. Vanligvis nåler jeg og syr veldig forsiktig. Alle sømmene er pent avslutta, bærestykket er foret, og jeg er fornøyd med kjolen. Vanligvis har jeg ei liste over ting som kunne vært gjort bedre med det jeg syr. (Det er mulig at jeg kanskje støffer puffermene for at de skal holde fasongen, men det er det eneste.)

"Stoffbutikkene" jeg har tilgjengelig er ikke ment for folk som syr klær, og allikevel kan jeg dra bortover og finne små uventede skatter der. Som disse perleknappene.

Knappene på bærestykket er kun til pynt. Det er funksjonabel lukning med trykknapper under. Jeg utsatte å sy alt for mange knappehull i et par uker, og valgte til slutt å unngå det helt. Ermene har også lukning med to små perleknapper nede ved håndleddet.

Mens jeg satte foret i bærestykket hadde jeg kjolen på en byste. Veldig smart, men nok til at jeg skvatt himmelhøyt hver gang jeg fikk øye på den og hadde glemt at den var der. I tillegg har jeg ikke tall på hvor mange ganger jeg drapert denne tingen over en stol, forlatt rommet, kommet inn igjen og hoppa til himmels fordi AAAH. Tøff, tøff viking!

Plantefarging (og litt juks)

Røsslyng, som er tidsriktig for vikingtida. Fantastisk gyllengul på hvitt garn, og grønt på grått garn. Kameraet mitt greier ikke fange fargene helt, så bare tro på meg værsåsnill, fargene er fantastiske. 

Grønnfarga garn med ufarga garn.

Skjønt jeg hadde endt opp med en annen farge enn gult følte jeg for å eksperimentere litt. Så jeg fant på dette en lørdagskveld jeg huska at jeg hadde ubrukelige konditorfarger i skapet. Farga ble satt med eddik.

Blande farger.
Dette ser kjent ut...

Fargene er litt dypere irl.

Og så over til plantefarger igjen - paprikapulver. Farga ble fin, men ikke så dyp, så den kommer ikke på lista over ting jeg skal prøve igjen. 

Og her er et bilde av alle garnbuntene som har fått farge så langt. Her kommer den gyllengule røsslyngen frem for fullt til venstre, under den blå.